Dagpenger ved oppsigelse

Av Dagpenger.net-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Blir du sagt opp av arbeidsgiveren din, har du normalt rett til dagpenger fra oppsigelsestidens slutt – uten forlenget ventetid. Men tidspunktet du søker på, og hva du eventuelt signerer på veien ut, kan avgjøre hvor raskt pengene kommer.

En oppsigelse snur opp ned på økonomien, og det første spørsmålet for de fleste er: Hva skal jeg leve av nå? Det korte svaret er at du får full lønn ut oppsigelsestiden, og deretter kan dagpenger fra NAV ta over. Dagpengene erstatter 62,4 prosent av inntekten din opp til et tak, og løper i inntil 104 uker.

Det viktigste skillet i regelverket går mellom å bli sagt opp og å slutte frivillig. Er det arbeidsgiveren som avslutter arbeidsforholdet – for eksempel ved nedbemanning – regnes du som uforskyldt ledig og slipper den forlengede ventetiden på 18 uker som rammer dem som sier opp selv uten rimelig grunn.

I denne guiden får du hele bildet: vilkårene for dagpenger etter oppsigelse, forskjellen på nedbemanning og oppsigelse på grunn av eget forhold, hvordan oppsigelsestid og lønn spiller inn, fellen mange går i med sluttavtaler – og en konkret sjekkliste for den første måneden.

Har du rett til dagpenger etter oppsigelse?

For å få dagpenger må du oppfylle de generelle vilkårene i folketrygdloven kapittel 4. Kort fortalt:

• Minsteinntekt: arbeidsinntekt på minst 1,5 G (204 824 kroner i 2026) de siste 12 månedene, eller minst 3 G (409 647 kroner) samlet de siste 36 månedene. Kun arbeidsinntekt teller – ikke næringsinntekt.
• Tapt arbeidstid: arbeidstiden din må være redusert med minst 50 prosent. Mister du en full stilling, er dette uproblematisk.
• Reell arbeidssøker: du må være registrert hos NAV, søke jobber aktivt og være villig til å ta arbeid du er skikket til.
• Medlemskap i folketrygden og opphold i Norge.

Har du jobbet i en vanlig full stilling det siste året, oppfyller du som regel inntektskravet med god margin. Er du usikker, kan du teste deg selv med rettighetskalkulatoren vår.

Oppsagt av arbeidsgiver: ingen forlenget ventetid

Når arbeidsgiveren sier deg opp på grunn av virksomhetens forhold – nedbemanning, omstilling, bortfall av oppdrag, avdelingsnedleggelse – er du uforskyldt arbeidsledig. Da gjelder bare de ordinære tre ventedagene i starten av stønadsperioden, og dagpengene kan løpe fra oppsigelsestidens slutt, forutsatt at du har registrert deg og søkt i tide.

Skyldes oppsigelsen derimot ditt eget forhold – for eksempel gjentatte pliktbrudd eller ureglementert fravær – kan NAV ilegge forlenget ventetid på 18 uker før dagpengene starter. Det samme gjelder ved avskjed. NAV vurderer dette selvstendig ut fra opplysningene fra deg og arbeidsgiveren din; en oppsigelse er altså ikke automatisk «godkjent» eller «underkjent» for dagpengeformål.

Nedbemanning eller eget forhold – hvorfor skillet betyr så mye

Grensen mellom virksomhetens forhold og eget forhold er i praksis det som avgjør om du må vente 18 uker ekstra. Ved nedbemanning er saken enkel: Bedriften har ikke lenger arbeid til deg, og du har ikke gjort noe galt. Ved oppsigelse begrunnet i eget forhold ser NAV på om du «er noe å bebreide» for at du mistet jobben.

To eksempler viser forskjellen. Kari mister jobben fordi bedriften legger ned avdelingen hennes – klassisk nedbemanning, ingen forlenget ventetid, dagpenger fra oppsigelsestidens slutt. Per blir sagt opp etter gjentatte advarsler om ugyldig fravær – her vil NAV normalt vurdere at ledigheten skyldes hans eget forhold, og han må vente 18 uker ekstra. I mange saker er bildet mindre svart-hvitt, og da veier dokumentasjonen tungt.

Er du uenig i arbeidsgiverens begrunnelse, bør du forklare din versjon i dagpengesøknaden og legge ved dokumentasjon. NAV skal gjøre en selvstendig vurdering, og du kan klage på vedtaket innen 6 uker hvis du mener ventetiden er uriktig ilagt. At du bestrider selve oppsigelsen overfor arbeidsgiver – med forhandlinger eller søksmål – kan du gjøre parallelt; det ene utelukker ikke det andre.

Oppsigelsestid og lønn: dagpengene starter først etterpå

I oppsigelsestiden består arbeidsforholdet. Du har både rett og plikt til å jobbe, og arbeidsgiveren skal betale full lønn. Så lenge du får lønn, har du ikke «tapt» inntekten i folketrygdlovens forstand – derfor gis det ikke dagpenger for perioder du mottar lønn eller lønn i oppsigelsestid.

Dette gjelder også hvis du blir fritatt for arbeidsplikt i oppsigelsestiden: Får du lønnen din, starter dagpengene først når lønnen opphører. Får du derimot ikke den lønnen du har krav på – for eksempel fordi arbeidsgiveren er i økonomiske vansker – bør du kontakte NAV raskt, og ved konkurs gjelder egne regler om lønnsgaranti og dagpenger.

Feriepenger og sluttoppgjøret

Når arbeidsforholdet avsluttes, skal arbeidsgiveren gjøre opp for seg: utestående lønn, eventuell overtid og opptjente feriepenger. Selve utbetalingen av feriepenger i sluttoppgjøret hindrer ikke dagpengene dine – feriepengene er opptjent tidligere og knyttes ikke til dagene fremover.

Vær derimot oppmerksom hvis du faktisk avvikler ferie etter sluttdatoen: Dager du har ferie, er du ikke tilgjengelig for arbeidsmarkedet, og de skal føres på meldekortet. Da får du ikke dagpenger for de dagene. Planlegger du en pause etter oppsigelsestiden, bør du regne på hva den faktisk koster deg i tapte utbetalinger.

Sjekk også sluttoppgjøret nøye mot arbeidsavtalen og de siste lønnsslippene. Feil i sluttoppgjør er vanligere enn mange tror, og det er enklest å rette opp mens dialogen med arbeidsgiveren fortsatt er åpen.

Sluttavtale-fellen: les før du signerer

Mange oppsigelsesprosesser ender med en sluttavtale: Du får noen måneders etterlønn eller et engangsbeløp mot at du slutter uten konflikt. Det kan være en god løsning – men avtalen kan påvirke dagpengene dine på to måter.

Et godt utgangspunkt er at avtalen tydelig bør vise at initiativet til avslutningen kom fra arbeidsgiveren, og at bakgrunnen er virksomhetens forhold. Hvordan avtalen er formulert, kan bety mer for dagpengene dine enn hva som «egentlig» skjedde – derfor lønner det seg å tenke på NAV allerede i forhandlingene.

Søk før siste arbeidsdag

Dagpenger gis tidligst fra dagen du både er registrert som arbeidssøker og har sendt søknad. NAV etterbetaler ikke for dager før dette – glemmer du å søke, er de dagene tapt for alltid. Tommelfingerregelen er derfor: Registrer deg som arbeidssøker og send søknaden rundt siste arbeidsdag med lønn.

Du trenger ikke vente på sluttattest eller siste lønnsslipp; NAV henter det meste av inntektsopplysninger selv, og du kan ettersende dokumentasjon. Mer om det ideelle tidspunktet finner du i artikkelen når bør du søke dagpenger.

Hvor mye får du – og hvor lenge?

Dagpengene beregnes av arbeidsinntekten din de siste 12 avsluttede kalendermånedene, eller gjennomsnittet av de siste 36 månedene hvis det gir mer. Satsen er 62,4 prosent av grunnlaget, og inntekt over 6 G (819 294 kroner i 2026) regnes ikke med. Forsørger du barn under 18 år, får du i tillegg barnetillegg på 38 kroner per barn per dag (2026-sats). Se hele regnestykket i hvor mye får du i dagpenger.

Lengden på stønadsperioden avhenger av inntekten: Har du tjent minst 2 G det siste året (eller i snitt de siste tre), får du dagpenger i inntil 104 uker. Med lavere inntekt er perioden 52 uker. Utbetalingen skjer etterskuddsvis hver 14. dag, basert på meldekortene du sender.

Sjekkliste: den første måneden etter oppsigelsen

• Les oppsigelsen nøye: Er den skriftlig, begrunnet og med korrekt oppsigelsestid? Kontakt tillitsvalgt eller Arbeidstilsynet ved tvil.
• Vurder om du vil kreve forhandlinger om oppsigelsen – det har korte frister etter arbeidsmiljøloven.
• Ikke signer sluttavtale før du forstår konsekvensene for dagpengene.
• Registrer deg som arbeidssøker på nav.no rundt siste arbeidsdag.
• Send dagpengesøknad samme dag som du registrerer deg – ikke vent.
• Send inn meldekort hver 14. dag fra første meldeperiode, også mens søknaden behandles.
• Skaff attest og dokumentasjon på arbeidsforholdet fra arbeidsgiver.
• Sett opp et nødbudsjett for overgangsperioden, og start jobbsøkingen med en gang.

Vanlige feil som forsinker pengene

De fleste forsinkelser i dagpengesaker etter oppsigelse skyldes noen få, typiske glipper:

• Å vente med registreringen til attesten er klar eller «alt er avklart». Registrer deg rundt siste arbeidsdag – dokumenter kan ettersendes.
• Å tro at søknaden virker tilbake i tid. Det gjør den ikke; dager før registrering og søknad er tapt.
• Å droppe meldekortene mens søknaden behandles. Meldekortene skal sendes fra første meldeperiode – uten dem kommer ingen utbetaling, selv med innvilget søknad.
• Å svare sent på NAVs henvendelser. Mangler saksbehandleren opplysninger, stopper saken til svaret kommer.
• Å signere en sluttavtale uten å forstå dagpengekonsekvensene – se avsnittet over.

Unngår du disse fem, har du gjort det viktigste for en rask og ryddig sak.

Kom raskt i gang med jobbsøkingen

Dagpenger er en midlertidig erstatning, ikke en varig løsning – og som mottaker har du plikt til å være aktiv jobbsøker. Bruk oppsigelsestiden godt: Oppdater CV-en, varsle nettverket ditt og søk bredt. Jo tidligere du starter, desto kortere blir gapet uten full inntekt. Mange opplever dessuten at en strukturert jobbsøkerhverdag gjør den vanskelige perioden lettere å stå i.

Ofte stilte spørsmål

Får jeg dagpenger i oppsigelsestiden?

Nei. I oppsigelsestiden har du krav på full lønn fra arbeidsgiver, og da gis det ikke dagpenger. Dagpengene kan tidligst løpe fra dagen etter at oppsigelsestiden – og eventuell etterlønn – er over.

Jeg ble oppsagt i prøvetiden – har jeg rett til dagpenger?

Ja, de samme reglene gjelder. Er du oppsagt på grunn av virksomhetens forhold, er det ingen forlenget ventetid. Skyldes oppsigelsen ditt eget forhold, kan NAV ilegge 18 ukers forlenget ventetid. Du må uansett oppfylle minsteinntektskravet.

Hva om jeg takker nei til en annen stilling i bedriften?

Vær forsiktig: Takker du nei til tilbud om annet passende arbeid hos arbeidsgiveren, kan NAV vurdere det på samme måte som å takke nei til arbeid – og det kan gi forlenget ventetid på 18 uker. Snakk med NAV før du avslår et konkret tilbud.

Kan jeg få dagpenger mens jeg går til sak mot arbeidsgiver?

Ja. En arbeidsrettssak hindrer ikke dagpenger, så lenge du oppfyller vilkårene og reelt søker arbeid. Vinner du frem og får etterbetalt lønn for samme periode, må du regne med å betale tilbake dagpenger for perioden – gi derfor NAV beskjed om utfallet.

Hvor mye taper jeg på å gå fra lønn til dagpenger?

Dagpengene utgjør 62,4 prosent av inntekten din opp til 6 G, så de fleste går merkbart ned. Tjente du for eksempel 500 000 kroner, blir dagpengene i størrelsesorden 312 000 kroner i året før skatt. Prøv dagpengekalkulatoren for ditt eget tall.