Dagpengegrunnlaget

Av Dagpenger.net-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Dagpengegrunnlaget er inntekten NAV beregner dagpengene dine av – som hovedregel lønnen din de siste 12 månedene, opp til et tak på 6 G.

Alt som handler om hvor mye du får i dagpenger, starter med ett tall: dagpengegrunnlaget. Det er dette beløpet NAV ganger med 62,4 prosent for å finne årlige dagpenger, og med 2,4 promille for å finne dagsatsen din. Jo høyere grunnlag, desto høyere utbetaling – helt opp til taket.

Enkelt forklart er dagpengegrunnlaget arbeidsinntekten din før du ble ledig. NAV henter tallene automatisk fra a-meldingen, den månedlige rapporteringen alle arbeidsgivere sender inn. Du trenger altså ikke grave frem gamle lønnsslipper selv, men du bør kontrollere at tallene NAV bruker, stemmer.

Det fine med regelverket er at NAV alltid velger det alternativet som lønner seg for deg: enten inntekten de siste 12 avsluttede kalendermånedene, eller gjennomsnittet av de siste 36. Hva det betyr i praksis, og hva som faktisk teller med, går vi gjennom her. Vil du se hele regnestykket fra grunnlag til utbetaling, finner du det i artikkelen om hvor mye du får i dagpenger.

Hva er dagpengegrunnlaget?

Dagpengegrunnlaget er den pensjonsgivende arbeidsinntekten NAV legger til grunn når dagpengene dine fastsettes. Grunnlaget står i vedtaket du får, og det bestemmer både dagsatsen og – indirekte – om du får den lange eller korte stønadsperioden. Tjente du minst 2 G, får du nemlig dagpenger i 104 uker; les mer i artikkelen om hvor lenge du kan få dagpenger.

12 eller 36 måneder – det beste velges automatisk

NAV regner ut grunnlaget på to måter og bruker det høyeste beløpet:

• Alternativ 1: arbeidsinntekten din de siste 12 avsluttede kalendermånedene før du søker.
• Alternativ 2: gjennomsnittet av arbeidsinntekten de siste 36 avsluttede kalendermånedene.

Denne dobbeltsjekken er gull verdt for deg som har hatt ujevn inntekt. Gikk du ned i stilling det siste året, jobbet du deltid en periode, eller hadde du sesongarbeid med magre måneder, kan snittet av tre år gi et langt bedre grunnlag enn det siste året alene.

Et eksempel: Live jobbet fullt og tjente 450 000 kroner i året i to år, men gikk ned i halv stilling det siste året og tjente 250 000. Siste 12 måneder gir et grunnlag på 250 000 kroner. Snittet av 36 måneder gir derimot (450 000 + 450 000 + 250 000) / 3 = 383 333 kroner. NAV velger automatisk snittet, og Lives dagpenger beregnes av 383 333 kroner – over 130 000 kroner mer i grunnlag enn om bare det siste året hadde telt.

Hva teller med i dagpengegrunnlaget?

Hovedregelen er at all utbetalt arbeidsinntekt i beregningsperioden regnes med. Det omfatter mer enn du kanskje tror:

• Fast lønn og timelønn, inkludert overtidsbetaling
• Feriepenger utbetalt i perioden
• Bonus og provisjon fra arbeidsforhold
• Sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger og pleiepenger som er opptjent gjennom arbeid

At feriepenger og bonus teller, betyr at grunnlaget ofte blir noe høyere enn årslønnen din på papiret. Og at ytelser opptjent i arbeid regnes med, er en viktig trygghet: du taper ikke grunnlag fordi du var sykmeldt eller i foreldrepermisjon i deler av perioden. Var du hjemme med barn, kan du lese mer i artikkelen om dagpenger og foreldrepenger.

Hva teller ikke med?

Den viktigste utelatelsen er næringsinntekt. Har du drevet enkeltpersonforetak eller annen selvstendig virksomhet, regnes ikke overskuddet med i dagpengegrunnlaget – uansett hvor stort det var. Dette rammer selvstendig næringsdrivende hardt, og er noe av det viktigste å vite om du har kombinert lønnsjobb og egen virksomhet: bare lønnsdelen teller.

Kapitalinntekter som utleie, renter og aksjegevinst holdes også utenfor. Dagpengene skal erstatte tapt arbeidsinntekt, ikke andre pengestrømmer.

Hva betyr «avsluttede kalendermåneder»?

NAV regner bare med hele, avsluttede kalendermåneder før søknadstidspunktet. Søker du dagpenger 10. juli, er juni den siste måneden som er avsluttet – beregningsperioden blir da juli i fjor til og med juni i år. Inntekten i selve juli teller ikke, siden måneden ikke er ferdig rapportert.

Taket på 6 G

Uansett hvor mye du tjente, regnes inntekt over 6 ganger grunnbeløpet ikke med. I 2026 er 1 G = 136 549 kroner, så taket ligger på 819 294 kroner. Tjente du en million, beregnes dagpengene likevel av 819 294 kroner. Hvordan det slår ut for høytlønte, kan du se i artikkelen om taket på 6 G.

Fra grunnlag til penger på konto

Når grunnlaget er fastsatt, er resten ren matematikk: du får 62,4 prosent av grunnlaget per år, utbetalt som en dagsats på 2,4 promille for fem dager i uken. Har du barn under 18 år, kommer barnetillegget i tillegg. Vil du slippe å regne selv, legger du bare inn inntekten din i dagpengekalkulatoren.

Husk at grunnlaget fastsettes én gang, i vedtaket. Det justeres ikke automatisk oppover senere i stønadsperioden, selv om grunnbeløpet endres 1. mai.

Ofte stilte spørsmål

Hvor finner jeg dagpengegrunnlaget mitt?

Grunnlaget står i dagpengevedtaket du får fra NAV. Der ser du både hvilken beregningsperiode som er brukt, hvilke inntekter som er regnet med, og dagsatsen din. Mener du tallene er feil, kan du klage innen seks uker.

Teller feriepenger med i dagpengegrunnlaget?

Ja. Feriepenger som er utbetalt i beregningsperioden, regnes med som arbeidsinntekt. Det samme gjelder bonus, provisjon og overtidsbetaling.

Hva om jeg både hadde lønn og næringsinntekt?

Da teller bare lønnsdelen. Næringsinntekt holdes helt utenfor dagpengegrunnlaget, selv om den er pensjonsgivende. Hadde du mesteparten av inntekten fra egen virksomhet, kan grunnlaget derfor bli lavt.

Kan jeg velge 36-månedersregelen selv?

Du trenger ikke velge – NAV beregner begge alternativene og bruker automatisk det som gir høyest grunnlag. Du bør likevel kontrollere vedtaket og si fra hvis inntekter mangler.

Endres grunnlaget hvis jeg jobber litt underveis?

Nei. Grunnlaget ligger fast gjennom stønadsperioden. Jobber du timer, reduseres utbetalingen forholdsmessig via meldekortet, men selve grunnlaget og dagsatsen er uendret.