Kravet om tapt arbeidstid

Av Dagpenger.net-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

For å få dagpenger må den vanlige arbeidstiden din være redusert med minst 50 prosent. Er du permittert, holder det med 40 prosent.

Dagpenger skal erstatte arbeidstid du har mistet – ikke kompensere for enhver liten nedgang i timer. Derfor stiller folketrygdloven krav om at reduksjonen er betydelig: minst halvparten av det du vanligvis jobbet. Mister du hele jobben, er kravet opplagt oppfylt. Det er når du bare mister deler av stillingen at regnestykket blir viktig.

Kravet vurderes ved å sammenligne to størrelser: arbeidstiden du hadde før du ble ledig – «vanlig arbeidstid» – og arbeidstiden du sitter igjen med. Det er prosenten mellom disse to som avgjør, ikke antall timer i seg selv.

Tapt arbeidstid er ett av flere vilkår som må være oppfylt samtidig – se hele listen i artikkelen om hvem som har rett til dagpenger. Her ser vi nærmere på selve arbeidstidskravet.

Hovedregelen: minst 50 prosent redusert arbeidstid

Hovedregelen er at vanlig arbeidstid må være redusert med minst 50 prosent. Merk at det er din tidligere arbeidstid som er utgangspunktet, ikke en fulltidsstilling:

• Jobbet du 37,5 timer i uken og mistet alt, har du tapt 100 prosent – kravet er oppfylt.
• Jobbet du 20 timer i uken i en deltidsstilling og mistet alt, har du også tapt 100 prosent – kravet er oppfylt, selv om du «bare» jobbet deltid.
• Går du fra 37,5 timer til 18 timer, har du tapt 52 prosent – akkurat nok.
• Går du fra 37,5 timer til 20 timer, har du tapt 47 prosent – ikke nok, og du får avslag.

For permitterte er kravet mildere: arbeidstiden må være redusert med minst 40 prosent. En 50 prosent permittering oppfyller altså kravet med god margin, mens en 30 prosent permittering ikke gjør det. Det samme 40-prosentskravet gjelder for ansatte i fiskeindustrien. Les mer om permitteringsreglene i artikkelen om dagpenger ved permittering.

Hvordan fastsettes «vanlig arbeidstid»?

Vanlig arbeidstid er arbeidstiden du hadde før arbeidstiden ble redusert. For deg med fast stillingsprosent er dette enkelt: timetallet i arbeidsavtalen legges til grunn.

Har du hatt varierende arbeidstid – typisk som tilkallingsvikar, i turnus med ujevn belastning eller i sesongarbeid – fastsetter NAV i stedet et gjennomsnitt av arbeidstiden din i en lengre periode før du ble ledig. Målet er å finne et representativt bilde av hva du faktisk har jobbet, ikke en enkelt topp- eller bunnuke.

Noen praktiske utslag av reglene:

• Overtid regnes normalt ikke inn i vanlig arbeidstid.
• Det finnes en øvre grense for hvor høy vanlig arbeidstid som legges til grunn – har du jobbet ekstremt mye, får du ikke uttelling for alt.
• Den fastsatte vanlige arbeidstiden brukes senere som målestokk på meldekortet: jobber du mer enn 50 prosent av den i en meldeperiode, faller utbetalingen bort for perioden.

Regneeksempler for deltid og redusert stilling

Legg merke til eksempelet med to jobber: all arbeidstid ses under ett. Beholder du en liten bijobb, kan du fortsatt oppfylle kravet så lenge den samlede reduksjonen er minst 50 prosent. Jobber du deltid og vurderer dagpenger, finner du flere tilpassede eksempler i artikkelen om dagpenger som deltidsansatt.

Hva hvis du fortsatt jobber noe?

Kravet om tapt arbeidstid betyr ikke at du må være helt uten arbeid. Mange mottar dagpenger samtidig som de jobber redusert – da får du graderte dagpenger, der utbetalingen reduseres forholdsmessig ut fra timene du fører på meldekortet.

Grensen går ved 50 prosent av vanlig arbeidstid i en meldeperiode på to uker: jobber du mer enn det, får du ingen utbetaling for den perioden. For permitterte er grensen 60 prosent. Å ta småjobber lønner seg likevel nesten alltid økonomisk, og det styrker CV-en – les mer om å jobbe ved siden av dagpengene.

Vanlige feller ved arbeidstidskravet

• Frivillig nedtrapping teller ikke som tapt arbeidstid. Reduksjonen må skyldes forhold som ledighet eller permittering – ikke at du selv har valgt lavere stilling.
• Små reduksjoner gir ingen rett. Går du fra 100 til 60 prosent stilling, har du bare tapt 40 prosent og oppfyller ikke hovedkravet.
• Vikariater som løper ut, kan gi rett. Når et vikariat eller engasjement slutter, er arbeidstiden redusert – på samme måte som ved oppsigelse.
• Ujevn arbeidstid krever dokumentasjon. Ta vare på timelister og lønnsslipper, slik at NAV kan fastsette et riktig gjennomsnitt.

Er du usikker på om reduksjonen din er stor nok, kan du ta en rask sjekk med kalkulatoren Har du rett på dagpenger? før du søker.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye arbeidstid må jeg ha tapt for å få dagpenger?

Vanlig arbeidstid må være redusert med minst 50 prosent sammenlignet med det du jobbet før. Er du permittert, er kravet minst 40 prosent reduksjon.

Kan jeg få dagpenger hvis jeg jobbet deltid før jeg ble ledig?

Ja. Kravet måles mot din egen tidligere arbeidstid, ikke mot full stilling. Mister du en 50 prosent-stilling helt, har du tapt 100 prosent av arbeidstiden din og oppfyller kravet – forutsatt at du også oppfyller minsteinntektskravet.

Jeg har gått fra full stilling til 60 prosent. Får jeg dagpenger?

Normalt ikke. Reduksjonen er da bare 40 prosent, og hovedkravet er minst 50. Skyldes reduksjonen derimot permittering, er 40 prosent nok, og du kan ha rett til dagpenger for den tapte tiden.

Hvordan fastsettes arbeidstiden min når den har variert fra uke til uke?

NAV beregner da et gjennomsnitt av arbeidstiden din i en lengre periode før du ble ledig, slik at vanlig arbeidstid gjenspeiler det du reelt har jobbet. Timelister og lønnsslipper er viktig dokumentasjon.

Må jeg slutte helt å jobbe for å beholde dagpengene?

Nei. Du kan jobbe redusert og få graderte dagpenger. Men jobber du mer enn 50 prosent av din vanlige arbeidstid i en meldeperiode på to uker (60 prosent for permitterte), får du ikke utbetaling for den perioden.