Forstå hva dagpenger er, hvem som har rett til dem, og hvordan de skiller seg fra AAP, sykepenger og sosialhjelp. Vilkårene enkelt forklart.

Her finner du grunnmuren: hva dagpenger egentlig er, hvilke krav NAV stiller, og hvordan ordningen henger sammen med de andre ytelsene du kan møte når du står uten arbeid.
Dagpenger er en midlertidig inntekt fra folketrygden mens du leter etter ny jobb. To krav avgjør det meste. Du må ha tjent minst 1,5 G (204 824 kr i 2026) i arbeidsinntekt de siste 12 månedene, eller 3 G samlet de siste 36, og arbeidstiden din må ha falt med minst halvparten. Detaljene om inntektskravet står i artikkelen om minsteinntekt.
I tillegg må du være registrert og aktiv som arbeidssøker. Mange blir usikre på om de heller skal ha en annen ytelse, særlig ved sykdom eller når sparepengene er brukt opp. Sammenligningene i denne seksjonen viser hvor grensene går, slik at du søker om riktig støtte fra første dag.
Hele ordningen forklart enkelt – fra A til Å.
Alle vilkårene du må oppfylle, samlet.
1,5 G på 12 måneder eller 3 G på 36 – slik fungerer det.
Arbeidstiden må være redusert med minst 50 %.
Kravet som følger deg gjennom hele perioden.
Grunnvilkåret de fleste ikke tenker over.
Fra ung arbeidssøker til 67-årsgrensen.
To helt ulike ytelser – slik velger du riktig.
Hva gjelder når du er syk og ledig?
Rettighet kontra siste sikkerhetsnett.
Slik påvirker etterlønn og sluttvederlag dagpengene.
Ledig og foreldrepermisjon – hva har du krav på?
To ytelser for arbeidssøkere – dette er forskjellen.