Dagpenger eller AAP?

Av Dagpenger.net-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Dagpenger og arbeidsavklaringspenger (AAP) forveksles ofte, men er to helt ulike ytelser: dagpenger erstatter inntekt når du er arbeidsledig og frisk – AAP når sykdom eller skade har satt ned arbeidsevnen din.

Skillet er enkelt å huske: spør deg selv hvorfor du står uten full inntekt. Er svaret at jobben forsvant – oppsigelse, permittering, konkurs eller kontrakt som løp ut – er dagpenger riktig spor. Er svaret at helsen hindrer deg i å jobbe, er det AAP-sporet som gjelder.

Forskjellen er ikke bare teoretisk. De to ytelsene har ulike vilkår, ulik beregning, ulik varighet og ulike krav til hva du skal gjøre underveis. Å søke feil ytelse gir avslag og tapt tid – og i verste fall en periode uten inntekt som kunne vært unngått.

Denne artikkelen viser deg forskjellene punkt for punkt, og når du kan gå fra den ene ytelsen til den andre. Vilkårene for dagpenger finner du i detalj i artikkelen om hvem som har rett til dagpenger.

To ytelser, to formål

Dagpenger er en forsikring mot arbeidsledighet. Du har tjent opp retten gjennom arbeidsinntekt, og ytelsen forutsetter at du er frisk og klar til å ta ny jobb umiddelbart. Motytelsen er aktiv jobbsøking – du må være reell arbeidssøker hele veien.

AAP er en ytelse for deg som har fått arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade. Formålet er å sikre inntekt mens du får behandling, deltar på arbeidsrettede tiltak eller får annen oppfølging fra NAV med mål om å komme i arbeid. Helsen – ikke arbeidsmarkedet – er kjernen i vurderingen.

Forskjellene punkt for punkt

Merk beregningsforskjellen: AAP har en høyere prosentsats (66 mot 62,4) og en minsteytelse som sikrer alle et gulv, mens dagpenger er en ren avspeiling av tidligere inntekt. Hva dagpengene utgjør i kroner for din inntekt, kan du se i artikkelen om hvor mye du får i dagpenger.

Kan du velge mellom dagpenger og AAP?

Nei – dette er ikke et valg du tar ut fra hva som lønner seg. Vilkårene avgjør: er du frisk og arbeidsledig, er dagpenger eneste spor; er arbeidsevnen nedsatt av helseårsaker, er AAP-sporet riktig. Grensetilfellene finnes likevel, typisk når du både er ledig og har helseplager.

Tommelfingerregelen: kan du ta en jobb i morgen hvis du får tilbud om den, hører du hjemme i dagpengesporet – eventuelle helseplager kan da gi lempeligere krav til jobbsøkingen. Kan du ikke det, uansett hva slags jobb det er, peker det mot AAP. NAV vurderer arbeidsevnen konkret, og fastlegens dokumentasjon veier tungt.

Fra dagpenger til AAP

Overgangen dagpenger → AAP er aktuell i to situasjoner:

• Du blir varig syk i dagpengeperioden. Utvikler du helseproblemer som setter ned arbeidsevnen din med minst halvparten, kan du søke AAP. Da forlater du dagpengesporet – du kan ikke motta begge ytelsene for samme periode.
• Dagpengeperioden nærmer seg slutten og helsen er årsaken til at du ikke er kommet i jobb. Mange oppdager i løpet av lang ledighet at helseplager er en vesentlig del av bildet. Da bør AAP vurderes i god tid før dagpengene løper ut – søknaden tar tid å behandle.

Viktig å vite: AAP er ingen automatisk fortsettelse av dagpenger. Mange får avslag fordi de søker AAP når dagpengene tar slutt uten å ha en helsemessig grunn – langvarig ledighet er i seg selv ikke nok. Prosessen er nærmere beskrevet i artikkelen om overgang til AAP.

Fra AAP til dagpenger

Motsatt vei går det også. Er du ferdig avklart etter en AAP-periode og frisk nok til å jobbe, men står uten jobb å gå til, kan dagpenger være aktuelt. Da må du oppfylle de vanlige dagpengevilkårene – inkludert minsteinntekten. Her hjelper det at flere helserelaterte ytelser opptjent i arbeidsforhold teller med i inntektsgrunnlaget, men vurderingen er individuell. Står du uten rett til begge ytelser, kan kvalifiseringsprogrammet eller økonomisk sosialhjelp være veien videre.

Søk riktig – og søk i tide

• Mistet du jobben og er frisk? Registrer deg som arbeidssøker og søk dagpenger med en gang – de gis ikke med tilbakevirkende kraft.
• Er helsen hovedproblemet? Snakk med fastlegen og NAV om AAP – dokumentasjon fra lege er avgjørende.
• Begge deler? Be NAV om en veiledningssamtale før du søker, slik at du havner i riktig spor fra start.
• Nærmer dagpengeperioden seg slutten? Vurder situasjonen i god tid – se artikkelen om når dagpengeperioden tar slutt.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på dagpenger og AAP?

Dagpenger er for deg som er frisk og har mistet jobben – du må søke arbeid aktivt. AAP er for deg som har fått arbeidsevnen nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade – du følger i stedet et løp med behandling og arbeidsrettede tiltak.

Hva gir mest penger – dagpenger eller AAP?

Satsene er ulike: dagpenger gir 62,4 prosent av inntektsgrunnlaget, AAP gir 66 prosent, begge med tak på 6 G. AAP har i tillegg en minsteytelse. Men du kan ikke velge ut fra beløp – vilkårene avgjør hvilken ytelse som er riktig for deg.

Kan jeg få AAP når dagpengene tar slutt?

Bare hvis du oppfyller AAP-vilkårene: arbeidsevnen må være nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade. At dagpengeperioden er brukt opp, gir i seg selv ingen rett til AAP.

Kan jeg motta dagpenger og AAP samtidig?

Nei. Ytelsene dekker samme behov – inntektssikring – og gis ikke for samme periode. Endrer situasjonen din seg, går du over fra den ene til den andre etter søknad.

Jeg er delvis syk og delvis ledig – hva søker jeg?

Det avgjørende er om du kan ta arbeid. Kan du jobbe, eventuelt i begrensede stillinger, er dagpenger sporet – helseplager kan gi lempeligere krav til jobbsøkingen. Er arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten av helseårsaker, er AAP riktig. Be NAV om veiledning hvis du er i tvil.