Kravet om minsteinntekt

Av Dagpenger.net-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

For å få dagpenger må du ha hatt arbeidsinntekt på minst 1,5 G (204 824 kr i 2026) de siste 12 månedene – eller minst 3 G (409 647 kr) samlet de siste 36 månedene.

Minsteinntektskravet er selve inngangsbilletten til dagpenger. Tanken bak er enkel: dagpenger skal erstatte en arbeidsinntekt du faktisk har hatt, ikke gi en grunninntekt til alle som står uten jobb. Har du ikke tjent nok i årene før du ble ledig, har du ikke opptjent noen rett – uansett hvor reell ledigheten er.

Kravet er det vilkåret som oftest fører til avslag, særlig for unge, studenter og folk som har jobbet lite deltid. Samtidig er det to alternative veier inn: klarer du ikke kravet på 12 måneder, kan du likevel kvalifisere gjennom 36-månedersregelen. Det redder mange med ujevn inntekt.

Minsteinntekt er bare ett av flere vilkår – full oversikt får du i artikkelen om hvem som har rett til dagpenger. Her går vi i dybden på selve inntektskravet.

De to veiene til å oppfylle kravet

Du oppfyller minsteinntektskravet hvis du har hatt pensjonsgivende arbeidsinntekt på:

Det holder å oppfylle én av dem. G står for grunnbeløpet i folketrygden, som er 136 549 kroner per 1. mai 2026 og justeres hvert år – les mer i artikkelen om grunnbeløpet (G). Fordi grensene følger G, stiger de litt for hvert år.

Hva teller som arbeidsinntekt?

Det er bare pensjonsgivende arbeidsinntekt som teller med i minsteinntekten. I praksis vil det si utbetalinger fra et arbeidsforhold:

• Lønn – fast og variabel, inkludert overtid og tillegg
• Feriepenger opptjent i arbeidsforholdet
• Bonus og provisjon fra arbeidsgiver

I tillegg regnes enkelte ytelser som likestilt med arbeidsinntekt: sykepenger, omsorgspenger og pleiepenger som er opptjent i et arbeidsforhold, samt foreldrepenger og svangerskapspenger. Du taper altså ikke dagpengeretten på å ha vært syk eller i foreldrepermisjon i opptjeningsperioden.

Hva teller ikke?

Like viktig er listen over det som ikke teller:

• Næringsinntekt – inntekt fra enkeltpersonforetak eller annen selvstendig virksomhet, uansett hvor høy den er
• Kapitalinntekt – utbytte, renter, leieinntekter og gevinster
• Sosialhjelp og de fleste andre stønader som ikke er opptjent gjennom arbeid

Særlig regelen om næringsinntekt overrasker mange. Den som har drevet eget firma i tre år og tatt ut alt som næringsinntekt, står uten dagpengerett hvis oppdragene tørker inn. Driver du aksjeselskap og har betalt deg selv lønn, teller derimot lønnen på vanlig måte. Frilansere som får honorar utbetalt som lønnsinntekt, kan også bruke den i opptjeningen.

Hvilken periode måles inntekten i?

NAV ser på de siste 12 eller 36 avsluttede kalendermånedene før du søker. Søker du i juli, er det altså inntekten til og med juni som teller. Det betyr at tidspunktet du søker på, kan påvirke om du kommer over eller under grensen.

Inntekten hentes fra a-ordningen, der arbeidsgiverne rapporterer lønn hver måned. Det avgjørende er når inntekten er utbetalt og rapportert, ikke når den ble opptjent. Feriepenger som utbetales i juni i år, teller derfor i juni – selv om de ble opptjent i fjor.

Minsteinntekten avgjør bare om du har rett til dagpenger. Hvor mye du får, beregnes av dagpengegrunnlaget – som langt på vei bygger på de samme inntektene.

Hva gjør du hvis du ligger like under grensen?

Ligger du noen tusenlapper under 1,5 G, er ikke løpet nødvendigvis kjørt. Dette kan være verdt å sjekke:

• Sjekk 36-månedersregelen. Mange som ikke når 1,5 G på ett år, når 3 G samlet på tre år – særlig hvis du har hatt gode arbeidsår tidligere.
• Vent på utbetalinger som er på vei. Har du feriepenger, bonus eller etterbetalt lønn til gode, kan det lønne seg å vente med å søke til beløpet er utbetalt og rapportert, slik at det kommer med i beregningsperioden.
• Ta ekstra arbeid nå. Kortvarige vikariater eller en tilkallingsjobb gir arbeidsinntekt som teller med, og kan løfte deg over grensen.
• Kontroller a-meldingen. Feilrapportert lønn forekommer. Sjekk at all inntekt faktisk er registrert på deg hos Skatteetaten, og be arbeidsgiver rette feil.
• Har du jobbet i utlandet? Arbeid i andre EØS-land kan på visse vilkår legges sammen med norsk opptjening – les mer om opptjening fra arbeid i utlandet.

Unntak fra minsteinntektskravet

Ett praktisk viktig unntak finnes: har du nylig avtjent førstegangstjeneste i minst tre måneder, kan du få dagpenger i en avgrenset periode på 26 uker uten å oppfylle det vanlige minsteinntektskravet. Grunnlaget settes da etter en egen sats. Ordningen er nærmere beskrevet i artikkelen om dagpenger etter førstegangstjeneste.

Husk også at minsteinntekt ikke er nok alene: du må i tillegg ha tapt minst halvparten av arbeidstiden din – se artikkelen om kravet om tapt arbeidstid – og oppfylle de øvrige vilkårene. En rask test får du med kalkulatoren Har du rett på dagpenger?

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye må jeg ha tjent for å få dagpenger?

Du må ha hatt arbeidsinntekt på minst 1,5 G – 204 824 kroner med 2026-tall – de siste 12 månedene, eller minst 3 G (409 647 kroner) samlet de siste 36 månedene. Det holder å oppfylle ett av kravene.

Teller feriepenger og bonus med i minsteinntekten?

Ja. Feriepenger og bonus fra et arbeidsforhold er pensjonsgivende arbeidsinntekt og teller med, i den måneden de utbetales og rapporteres i a-ordningen.

Teller inntekt fra eget firma?

Næringsinntekt fra enkeltpersonforetak teller ikke. Har du derimot tatt ut lønn fra eget aksjeselskap, regnes lønnen som vanlig arbeidsinntekt og teller med i opptjeningen.

Hva skjer hvis jeg ikke oppfyller minsteinntektskravet?

Da får du avslag på dagpenger, selv om du er reelt arbeidsledig. Sjekk om 36-månedersregelen redder deg, om all inntekt er riktig rapportert, eller om ny inntekt kan løfte deg over grensen. Uten dagpengerett kan økonomisk sosialhjelp være en mulighet.

Teller sykepenger og foreldrepenger i opptjeningen?

Ja. Sykepenger opptjent i et arbeidsforhold, foreldrepenger, svangerskapspenger og pleiepenger likestilles med arbeidsinntekt når NAV vurderer om du når minsteinntekten.