Dagpenger har ingen nedre aldersgrense – en 18-åring med nok opptjening har full rett. Den øvre grensen er derimot absolutt: ved fylte 67 år opphører dagpengene.

Alder er det enkleste av alle dagpengevilkårene, men det skaper likevel mange spørsmål. Unge lurer på hvorfor de får avslag når det ikke finnes noen aldersgrense. Seniorer lurer på hva som skjer når de nærmer seg pensjonsalder. Svaret ligger i samspillet mellom aldersregelen og de andre vilkårene.
For unge er det sjelden alderen som stopper dagpengene – det er opptjeningen. For seniorer er det motsatt: opptjeningen er som regel solid, men ved 67 år tar alderspensjonen over som inntektssikring, og dagpengeretten faller bort uansett hvor mye du har jobbet.
Alle vilkårene som må være oppfylt, finner du i oversikten over hvem som har rett til dagpenger. Her ser vi på hvordan reglene slår ut i ulike aldre.
Ingen nedre aldersgrense – men et opptjeningskrav
Folketrygdloven setter ingen nedre aldersgrense for dagpenger. Har du arbeidsinntekt på minst 1,5 G (204 824 kroner i 2026) de siste 12 månedene, eller 3 G (409 647 kroner) samlet de siste 36 månedene, kan du få dagpenger uansett hvor ung du er.
I praksis fungerer likevel kravet om minsteinntekt som en skjult aldersgrense. En 19-åring som gikk rett fra videregående til arbeidslivet og har jobbet fulltid i ett år, kommer greit over grensen. Men de fleste unge kombinerer småjobber med utdanning, og da blir summen ofte for lav. Skoleår og studieår gir null opptjening, uansett hvor krevende de var.
Unge arbeidssøkere møter til gjengjeld et hjelpeapparat med ekstra trykk: NAV prioriterer oppfølging av unge, og garantiordninger skal sikre tidlig innsats. Er du i tjueårene og nylig ledig, finner du en egen gjennomgang i artikkelen om å være under 25 og arbeidsledig – og kommer du rett fra studiene, i artikkelen om dagpenger som nyutdannet.
Den øvre grensen: dagpengene opphører ved 67 år
Ved fylte 67 år opphører retten til dagpenger. Grensen er absolutt og gjelder uavhengig av hvor lenge du har jobbet, hvor mye du har tjent, eller hvor langt du er kommet i en løpende stønadsperiode. Mottar du dagpenger og fyller 67 underveis, stanses utbetalingene fra fødselsdagen.
Logikken er at folketrygden ved 67 år tilbyr en annen inntektssikring: alderspensjon. Du kan riktignok ta ut alderspensjon fleksibelt fra 62 år, men det endrer ikke dagpengegrensen – den står fast ved 67.
| Alder | Rett til dagpenger? | Det viktigste å vite |
|---|---|---|
| Under 20 | Ja, med nok opptjening | Minsteinntektskravet stopper de fleste; skole gir ingen opptjening |
| 20–29 | Ja, med nok opptjening | Nyutdannede mangler ofte opptjening; deltid ved siden av studier kan være nok |
| 30–54 | Ja, vanlige regler | Kjernegruppen – vilkårene vurderes helt ordinært |
| 55–61 | Ja, vanlige regler | Mulighet for lempeligere mobilitetskrav etter individuell vurdering |
| 62–66 | Ja, vanlige regler | Kan kombineres med fleksibelt pensjonsuttak – sjekk samordningsreglene |
| 67 + | Nei | Dagpengene opphører; alderspensjon tar over |
Senior og arbeidsledig – hva gjelder?
Blir du ledig i 60-årene, har du samme rett til dagpenger som alle andre: 62,4 prosent av dagpengegrunnlaget, i inntil 104 uker hvis inntekten din var minst 2 G. Stønadsperioden avkortes ikke fordi du nærmer deg 67 – men utbetalingene stopper uansett på 67-årsdagen, selv om du har uker igjen.
Noen forhold er verdt å kjenne til for deg som er senior:
- Lempeligere mobilitetskrav: NAV kan etter individuell vurdering godta at eldre arbeidssøkere begrenser jobbsøkingen geografisk, slik at du ikke må flytte for å beholde dagpengene.
- Dagpenger og alderspensjon: Fra 62 år kan du ta ut alderspensjon samtidig som du søker jobb. Kombinasjonen med dagpenger har egne regler – les mer i artikkelen om dagpenger og pensjon.
- Lengre ledighet: Statistisk bruker eldre arbeidssøkere lengre tid på å komme tilbake i jobb. Målrettede råd finner du i artikkelen om jobbsøking etter fylte 50.
En samlet gjennomgang for deg i seniorgruppen finnes i artikkelen om å være over 60 og arbeidsledig.
Info: Nærmer du deg 67 mens du går på dagpenger, bør du i god tid undersøke pensjonsrettighetene dine, slik at overgangen fra dagpenger til alderspensjon skjer uten inntektsgap. NAV kan beregne pensjonen din på forhånd.
Hvorfor finnes det ingen nedre grense?
Dagpenger er en forsikringsliknende ordning: rettigheten tjenes opp gjennom arbeid, og alle som betaler inn gjennom arbeidsinntekt, skal kunne få igjen når de mister jobben. En nedre aldersgrense ville stengt ute unge som faktisk har jobbet og betalt trygdeavgift på lik linje med eldre kolleger.
Opptjeningskravet sørger samtidig for at ordningen ikke blir en generell ungdomsytelse. Den som aldri har vært i arbeid, har ingen inntekt å forsikre – og henvises i stedet til andre ordninger, som tiltakspenger ved deltakelse på arbeidsmarkedstiltak eller økonomisk sosialhjelp ved behov.
Ofte stilte spørsmål
Hvor gammel må jeg være for å få dagpenger?
Det finnes ingen nedre aldersgrense. Kravet er opptjening: arbeidsinntekt på minst 1,5 G siste 12 måneder eller 3 G siste 36 måneder. En 18-åring med et års fulltidsarbeid bak seg kan ha full rett til dagpenger.
Kan jeg få dagpenger etter at jeg har fylt 67 år?
Nei. Retten til dagpenger opphører ved fylte 67 år, uansett opptjening og uansett om du står midt i en stønadsperiode. Fra da av er alderspensjon den aktuelle inntektssikringen.
Stopper dagpengene mine på 67-årsdagen selv om perioden ikke er brukt opp?
Ja. Utbetalingene stanses fra du fyller 67, selv om du har uker igjen av stønadsperioden på 52 eller 104 uker.
Får eldre arbeidssøkere noen særregler?
Selve dagpengereglene er like for alle voksne, men NAV kan etter individuell vurdering lempe på kravet om å ta arbeid hvor som helst i Norge for eldre arbeidssøkere. Fra 62 år kan dagpenger dessuten møte reglene om fleksibelt pensjonsuttak – sjekk hvordan kombinasjonen slår ut for deg.
Jeg er 20 år og har aldri hatt fast jobb – hva kan jeg få?
Uten arbeidsinntekt på minst 1,5 G siste år eller 3 G siste tre år har du ikke rett til dagpenger. Registrer deg likevel hos NAV: unge prioriteres i oppfølgingen, og tiltak, kurs eller arbeidstrening kan både gi kompetanse og i noen tilfeller tiltakspenger.
Kilder og videre lesing
- NAV – Dagpenger
- Folketrygdloven kapittel 4 (Lovdata)
- Forskrift om dagpenger under arbeidsløshet (Lovdata)
- Regjeringen.no – regelendringer
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning. Det er NAV som avgjør din sak.