Dagpenger ved permittering

Av Dagpenger.net-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Blir du permittert, betaler arbeidsgiveren din lønn de første 15 arbeidsdagene. Deretter kan du få dagpenger fra NAV i inntil 26 uker – så lenge arbeidstiden din er redusert med minst 40 prosent.

Permittering betyr at arbeidsgiveren midlertidig fritar deg fra arbeidsplikten, fordi bedriften for en periode ikke har arbeid til deg. Du er fortsatt ansatt, men du jobber ikke – og du får heller ikke lønn så lenge permitteringen varer. Det er her dagpengene kommer inn: De er laget nettopp for å erstatte deler av inntekten din i en slik mellomperiode.

Forenklet ser løpet slik ut: Først får du et skriftlig varsel, normalt 14 dager før permitteringen starter. Så betaler arbeidsgiveren lønn de første 15 arbeidsdagene av permitteringen. Deretter tar NAV over, og du kan få dagpenger i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder – forutsatt at du oppfyller de vanlige vilkårene, blant annet kravet om minsteinntekt.

I denne guiden går vi gjennom hele forløpet steg for steg: varselet, lønnspliktdagene, kravene du må oppfylle, søknaden, meldekortene med den spesielle 60 %-regelen for permitterte, og hva som skjer når permitteringen nærmer seg slutten. Vil du raskt anslå hva du kan få utbetalt, kan du bruke permitteringskalkulatoren.

Hva er permittering – og hvorfor brukes det?

Permittering er et midlertidig tiltak arbeidsgivere kan bruke når bedriften i en avgrenset periode ikke kan sysselsette de ansatte på en fornuftig måte. Typiske årsaker er ordremangel, råvaremangel, brann, uvær eller andre forhold utenfor bedriftens kontroll. Poenget er at situasjonen skal være forbigående – regner bedriften med at arbeidsmangelen blir varig, er oppsigelse det riktige virkemiddelet, ikke permittering.

For deg som ansatt er den viktigste forskjellen fra en oppsigelse at arbeidsforholdet består. Du skal tilbake i jobben når situasjonen bedrer seg, og du beholder ansienniteten din. Men i mellomtiden faller lønnen bort, og da er dagpenger under permittering den sentrale inntektssikringen. Blir du i stedet sagt opp, gjelder litt andre regler – dem finner du i guiden om dagpenger ved oppsigelse.

Varselet: normalt 14 dager før

Permittering skal varsles skriftlig, og hovedregelen er at varselet gis senest 14 dager før permitteringen trer i kraft. I varslingsperioden jobber du som vanlig og mottar vanlig lønn. Varselet skal blant annet si noe om årsaken til permitteringen, hvilken dato den starter, om den er hel eller delvis, og hvor lenge den antas å vare.

Ved uforutsette hendelser – for eksempel brann, ulykker eller naturhendelser som gjør at arbeidet brått stopper opp – kan varslingsfristen være så kort som 2 dager. Dette er unntaket, ikke regelen. Ta vare på varselet: Det er et av dokumentene NAV vil se når du søker dagpenger, og det brukes også til å vurdere om permitteringsårsaken gir rett til dagpenger.

Lønnspliktdagene: arbeidsgiver betaler de første 15 arbeidsdagene

Når permitteringen starter, har arbeidsgiveren fortsatt lønnsplikt en periode – den såkalte arbeidsgiverperioden. Den utgjør 15 arbeidsdager, og i disse dagene skal du ha lønn fra arbeidsgiver selv om du ikke jobber. Merk at det er snakk om arbeidsdager, ikke kalenderdager: Er du permittert 50 prosent, bruker du lengre kalendertid på å «bruke opp» de 15 dagene enn en som er helt permittert.

Først når lønnspliktdagene er over, kan dagpengene ta over som inntektskilde. I tillegg kommer tre ventedager i starten av selve dagpengeperioden – en egenandel der du ikke får utbetaling. Slik ser tidslinjen ut:

Kravet om minst 40 prosent redusert arbeidstid

For vanlige arbeidsledige er hovedregelen at arbeidstiden må være redusert med minst 50 prosent for å få dagpenger. Permitterte har en gunstigere regel: Det holder at arbeidstiden din er redusert med minst 40 prosent sammenlignet med det du jobbet før. Du kan lese mer om hvordan reduksjonen beregnes i artikkelen om kravet om tapt arbeidstid.

Regelen betyr at du kan være delvis permittert og likevel få dagpenger. Jobber du for eksempel normalt 100 prosent og blir permittert 50 prosent, er du godt innenfor. Blir du derimot bare permittert 20 eller 30 prosent, er reduksjonen for liten – da får du ikke dagpenger, selv om inntekten din faktisk går ned.

Hvilke andre vilkår må du oppfylle?

I tillegg til arbeidstidskravet gjelder de vanlige vilkårene for dagpenger også for permitterte. De viktigste er:

• Minsteinntekt: Du må ha hatt arbeidsinntekt på minst 1,5 G (204 824 kroner i 2026) de siste 12 månedene, eller minst 3 G (409 647 kroner) samlet de siste 36 månedene.
• Reell arbeidssøker: Du må være registrert hos NAV og i utgangspunktet være villig til å ta annet arbeid (såkalt reell arbeidssøker).
• Permitteringsårsaken: Permitteringen må skyldes mangel på arbeid eller andre forhold arbeidsgiveren ikke kan påvirke. NAV vurderer dette ut fra opplysningene fra arbeidsgiver.
• Medlemskap i folketrygden og opphold i Norge.

Slik søker du – og når du bør gjøre det

Timing er viktig. Dagpenger gis tidligst fra den dagen du både er registrert som arbeidssøker og har sendt søknad – aldri med tilbakevirkende kraft. Venter du for lenge, taper du rett og slett penger. Samtidig trenger du ikke søke før permitteringen er en realitet.

• Registrer deg som arbeidssøker på nav.no så snart permitteringen starter.
• Send søknad om dagpenger senest i løpet av lønnspliktperioden – se den fulle veiledningen i slik søker du dagpenger.
• Legg ved permitteringsvarselet og opplysninger om arbeidsforholdet.
• Send meldekort hver 14. dag fra første meldeperiode – også mens søknaden behandles.
• Følg med på svar fra NAV, og svar raskt hvis de ber om mer dokumentasjon.

Utbetalingen kommer etterskuddsvis per meldekort, normalt få virkedager etter at kortet er sendt inn. Hvor mye du får, avhenger av inntekten din: Dagpengene utgjør 62,4 prosent av dagpengegrunnlaget opp til taket på 6 G – se detaljene i hvor mye får du i dagpenger.

Hvor lenge kan du få dagpenger som permittert?

Som permittert kan du få dagpenger i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder hos samme arbeidsgiver. Dette er hovedregelen; i perioder med store forstyrrelser i økonomien kan myndighetene utvide perioden ved forskrift, slik det ble gjort under pandemien. Sjekk alltid nav.no for hva som gjelder akkurat nå.

Merk at 26-ukersregelen gjelder permitteringen hos den enkelte arbeidsgiveren. Når kvoten er brukt opp, gjeninntrer arbeidsgiverens lønnsplikt – bedriften må da enten ta deg tilbake i arbeid, betale lønn eller gå til oppsigelse. Blir du oppsagt, går du over på de ordinære dagpengereglene med stønadsperiode på 104 eller 52 uker, avhengig av tidligere inntekt.

60 %-regelen: slik fungerer meldekortet for permitterte

Alle som mottar dagpenger sender meldekort hver 14. dag, og alle timer du faktisk jobber skal føres på kortet. Timene reduserer utbetalingen forholdsmessig – jobber du litt, får du litt mindre i dagpenger.

For vanlige arbeidsledige gjelder en 50-prosentgrense: Jobber de mer enn halvparten av vanlig arbeidstid i en meldeperiode, blir det ingen utbetaling for perioden. Permitterte har en romsligere grense på 60 prosent. Det betyr at du kan jobbe opptil 60 prosent av din vanlige arbeidstid i en meldeperiode og fortsatt få graderte dagpenger for resten.

Delvis og rullerende permittering

Permittering trenger ikke være hel. Ved delvis permittering jobber du redusert – for eksempel 50 prosent – og får dagpenger for den tapte delen, så lenge reduksjonen er på minst 40 prosent. Timene du jobber føres på meldekortet, og NAV graderer utbetalingen.

Ved rullerende permittering deler flere ansatte på det arbeidet som finnes: Kolleger veksler på å være permittert, for eksempel annenhver uke. Ordningen brukes gjerne for å fordele belastningen i bedriften. For dagpengene dine betyr det at arbeidstiden vurderes over meldeperioden – i uker med mye jobb kan utbetalingen bli liten eller falle bort etter 60 %-regelen, mens uker med lite jobb gir høyere utbetaling.

Hva skjer når permitteringen tar slutt?

Det vanligste og beste utfallet er at du kalles tilbake i jobb. Da gir du beskjed til NAV, fører arbeidstimene på meldekortet og avregistrerer deg når du er i full jobb igjen. Blir du bare delvis tilbakekalt, kan du fortsatt ha rett til graderte dagpenger.

Noen ganger ender permitteringen i stedet med oppsigelse, fordi arbeidsmangelen viser seg å bli varig. Blir du sagt opp av arbeidsgiver mens du er permittert, har du normalt krav på lønn i oppsigelsestiden. Velger du selv å si opp mens du er permittert – for eksempel fordi du har fått ny jobb – gjelder det i mange tilfeller en kortere oppsigelsesfrist enn vanlig; sjekk arbeidsavtalen din og Arbeidstilsynets veiledning. Husk også at du fritt kan søke og ta annet arbeid mens du er permittert. Får du ny fast jobb et annet sted, sier du opp hos den gamle arbeidsgiveren på vanlig måte.

Ofte stilte spørsmål

Får jeg dagpenger fra første dag av permitteringen?

Nei. Først har arbeidsgiveren lønnsplikt i 15 arbeidsdager, og deretter kommer tre ventedager uten utbetaling i starten av dagpengeperioden. Etter det løper dagpengene så lenge vilkårene er oppfylt, i inntil 26 uker per 18 måneder.

Kan jeg jobbe mens jeg er permittert?

Ja, både hos egen arbeidsgiver og andre. Alle timer føres på meldekortet og reduserer utbetalingen forholdsmessig. Jobber du mer enn 60 prosent av vanlig arbeidstid i en meldeperiode, får du ingen dagpenger for den perioden.

Må jeg søke andre jobber når jeg er permittert?

Du må i utgangspunktet være reell arbeidssøker, altså registrert hos NAV og villig til å ta arbeid. I praksis tar NAV hensyn til at permittering er midlertidig, men plikten til å sende meldekort og gi riktige opplysninger gjelder fullt ut. Ved lange permitteringer kan NAV stille tydeligere krav om at du søker annet arbeid.

Hva skjer når 26 uker er brukt opp?

Da gjeninntrer arbeidsgiverens lønnsplikt. Bedriften må ta deg tilbake i arbeid eller betale lønn – og blir løsningen i stedet oppsigelse, kan du søke ordinære dagpenger med stønadsperiode på inntil 104 uker, avhengig av inntekten din.

Hvor mye får jeg utbetalt som permittert?

Det samme som andre dagpengemottakere: 62,4 prosent av dagpengegrunnlaget, som bygger på arbeidsinntekten din og er begrenset oppad til 6 G. Har du barn under 18 år, kommer barnetillegg på 38 kroner per barn per dag (2026) i tillegg. Bruk kalkulatoren vår for et raskt anslag.