Meldekort: slik fyller du ut

Av Dagpenger.net-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Meldekortet er selve nøkkelen til dagpengene: hver 14. dag forteller du NAV hva du har gjort de siste to ukene – og det du fører, avgjør krone for krone hva du får utbetalt.

Et meldekort er et kort, digitalt skjema du sender inn til NAV annenhver uke så lenge du mottar dagpenger. Der svarer du på noen få spørsmål: om du har jobbet, om du har vært syk, om du har hatt ferie eller annet fravær, om du har deltatt på kurs eller tiltak – og om du fortsatt ønsker å være registrert som arbeidssøker.

Svarene dine er ikke bare en formalitet. NAV bruker meldekortet til å regne ut nøyaktig hvor mye du skal få utbetalt for perioden. Fører du arbeidstimer, blir utbetalingen redusert tilsvarende. Sender du ikke kortet i det hele tatt, kommer det ingen penger. Utbetalingen skjer nemlig etterskuddsvis, normalt 1–3 virkedager etter at NAV har mottatt meldekortet ditt – les mer om dette i artikkelen om utbetaling av dagpenger.

Det viktigste å huske er dette: meldekortet skal sendes hver 14. dag, det skal fylles ut ærlig og nøyaktig, og det skal sendes selv om ingenting har endret seg siden sist. I denne guiden går vi gjennom kortet felt for felt, slik at du vet nøyaktig hva du skal føre – og hva som skjer med utbetalingen når du gjør det.

Hva er meldekortet – og hvorfor er det så viktig?

Meldekortet har to funksjoner. For det første er det en bekreftelse på at du fortsatt er arbeidsledig og ønsker å stå registrert som arbeidssøker hos NAV. Å være reell arbeidssøker er et grunnvilkår for dagpenger, og meldekortet er måten du jevnlig bekrefter dette på.

For det andre er meldekortet selve beregningsgrunnlaget for utbetalingen. Dagpenger utbetales for fem dager i uken, og hver meldeperiode på to uker inneholder derfor ti stønadsdager. Timene du fører på kortet, avgjør om du får full utbetaling, redusert utbetaling – eller ingen utbetaling i det hele tatt.

Meldekortet fyller du ut digitalt ved å logge inn på nav.no. Der ser du hvilke meldekort som er klare til innsending, og hvilken frist som gjelder for hvert kort. De aller fleste sender meldekortet fra mobilen på et par minutter.

Meldeperioden: to uker av gangen

En meldeperiode er de to ukene meldekortet dekker – fra mandag i uke én til søndag i uke to. Alt du fører på kortet, skal gjelde disse fjorten dagene, verken mer eller mindre. Har du for eksempel jobbet en lørdagsvakt i perioden, skal timene med på akkurat dette kortet, ikke det neste.

Meldekortet blir tilgjengelig for innsending mot slutten av meldeperioden, og du ser alltid fristen for hvert enkelt kort når du logger inn hos NAV. Perioden løper uavhengig av helligdager og ferier: dagpengesystemet stopper ikke opp selv om kalenderen gjør det, og du må sende meldekort også i jul, påske og fellesferie.

Merk at du fører opplysninger for hele perioden, også dager som allerede er passert når du fyller ut. Derfor lønner det seg å notere arbeidstimer fortløpende gjennom de to ukene, slik at du slipper å gjette når kortet skal sendes.

Felt for felt: slik fyller du ut meldekortet

Meldekortet stiller deg noen få hovedspørsmål. Her går vi gjennom dem én for én.

1. Arbeid og arbeidstimer

Her fører du alle timer du faktisk har arbeidet i meldeperioden – uansett når lønnen kommer, og uansett om arbeidet var fast, midlertidig, en tilfeldig vakt eller arbeid i eget firma. Det er tidspunktet du jobbet som teller, ikke tidspunktet du får betalt.

Noen viktige presiseringer:

• Faktiske timer: Du fører timene du reelt har jobbet, ikke avtalte timer eller timene lønnen tilsier. Jobbet du åtte timer, fører du åtte timer – selv om bare fem var avtalt.
• Alle dager teller: Kvelds-, natt- og helgearbeid skal også føres, på den dagen arbeidet skjedde.
• Eget firma: Timer du legger ned i egen virksomhet skal som hovedregel føres, også ulønnet innsats. Les mer i artikkelen om å jobbe ved siden av dagpengene.
• Usikker på avrunding eller spesialtilfeller? NAV har egne regler for hvordan enkelte typer arbeid skal føres – sjekk veiledningen på nav.no eller spør NAV før du sender.

2. Kurs, utdanning og tiltak

Har du deltatt på kurs, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i perioden, krysser du av for det og oppgir hvilke dager det gjelder. Husk at utdanning som hovedregel ikke kan kombineres med dagpenger, men at det finnes viktige unntak – blant annet for utdanning med inntil 50 prosent studieprogresjon og kortere kurs. Reglene er forklart i artikkelen om utdanning med dagpenger her på nettstedet. Tiltak i regi av NAV, som er avtalt i aktivitetsplanen din, er uproblematisk – men det skal likevel føres på kortet.

3. Sykdom

Har du vært for syk til å jobbe eller til å ta arbeid, krysser du av for sykdom og markerer hvilke dager det gjelder. Dette er viktig, for dagpenger forutsetter at du er tilgjengelig for arbeidsmarkedet – og sykedager kan i stedet gi rett til andre ytelser. Hva som skjer med pengene når du blir syk, og hvordan overgangen til sykepenger fungerer, kan du lese om i artikkelen om å være syk mens du får dagpenger.

4. Ferie og annet fravær

Her fører du dager du har hatt ferie eller av andre grunner ikke har vært tilgjengelig for arbeid – for eksempel en utenlandsreise eller private gjøremål som gjorde at du ikke kunne tatt en jobb på kort varsel. Fravær du fører her, gir normalt trekk i utbetalingen for de aktuelle dagene.

Vær spesielt oppmerksom på reiser: Er du bortreist og ikke kan møte på jobb eller hos NAV på kort varsel, regnes det som fravær selv om du «tar med deg jobbsøkingen» på hytta. Reglene for hva som regnes som ferie, og hvilke muligheter du har, finner du i artikkelen om ferie mens du får dagpenger.

5. Ønsker du fortsatt å være registrert som arbeidssøker?

Det siste spørsmålet er en enkel ja/nei-bekreftelse på at du fortsatt vil stå som arbeidssøker hos NAV. Svarer du ja, fortsetter alt som før. Svarer du nei, blir du avregistrert – og dagpengene stanses. Dette feltet er det viktig å lese nøye: hvert år svarer folk nei ved en feiltakelse og opplever at utbetalingen stopper. Har du fått ny jobb og ikke lenger trenger dagpenger, er det derimot her du melder deg av.

Hvilke frister gjelder for meldekortet?

Hvert meldekort har en innsendingsfrist som vises tydelig når du logger inn hos NAV. Kortet kan sendes fra like før meldeperioden utløper, og fristen ligger kort tid etter periodens slutt. Vårt klare råd er å sende kortet så snart det åpner – da er utbetalingen i rute, og du slipper å tenke mer på det.

Sender du for sent, trekkes du normalt i utbetaling for dagene kortet er forsinket. Lar du være å sende over lengre tid, stanses dagpengene, og i verste fall må saken din gjenopptas før du får penger igjen. Hva som skjer, og hvordan du retter opp, kan du lese i artikkelen Glemt å sende meldekort?.

• Noter arbeidstimer fortløpende gjennom meldeperioden
• Send meldekortet så snart det blir tilgjengelig
• Kontroller alle felt før du bekrefter innsendingen
• Sjekk at du har svart ja på at du fortsatt vil være arbeidssøker
• Sett en fast påminnelse på mobilen hver 14. dag

Hvordan reduserer arbeidstimer utbetalingen?

Mange kvier seg for å ta småjobber i frykt for å «miste dagpengene». Slik fungerer det ikke. Systemet med graderte dagpenger er laget nettopp for at det alltid skal lønne seg å jobbe: timene du fører, reduserer utbetalingen forholdsmessig – og i tillegg til den reduserte utbetalingen har du jo lønn for timene du jobbet.

Reduksjonen beregnes ut fra din vanlige arbeidstid – arbeidstiden du hadde før du ble ledig, slik den er fastsatt i vedtaket ditt. Jobber du for eksempel 20 prosent av vanlig arbeidstid i en meldeperiode, reduseres dagpengene for perioden med 20 prosent.

Men det finnes en grense: Jobber du mer enn 50 prosent av din vanlige arbeidstid i én meldeperiode, får du ikke utbetalt dagpenger for den perioden i det hele tatt. For permitterte er grensen 60 prosent. Retten til dagpenger forsvinner ikke – kommer du under grensen igjen i neste periode, får du utbetalt som normalt.

Regneeksempel (2026-tall)

Si at du hadde full stilling med 37,5 timers uke – altså 75 timer per meldeperiode – og har et dagpengegrunnlag på 450 000 kr. Dagsatsen er 2,4 promille av grunnlaget, som gir 1 080 kr per dag, og en full meldeperiode på 10 stønadsdager gir 10 800 kr før skatt. Slik slår arbeidstimene ut:

Legg merke til spranget nederst i tabellen: ved nøyaktig 50 prosent får du fortsatt halv utbetaling, men jobber du mer enn 50 prosent, faller hele utbetalingen for perioden bort. Vil du regne på din egen situasjon, kan du bruke kalkulatoren for graderte dagpenger.

Har du ført feil? Slik korrigerer du meldekortet

Oppdager du at du har ført feil – for eksempel glemt noen arbeidstimer eller krysset av feil for ferie – bør du rette det så raskt som mulig. Har du nettopp sendt kortet, kan du i mange tilfeller sende en korrigering digitalt via nav.no. Gjelder feilen et eldre meldekort, tar du kontakt med NAV og forklarer hva som ble feil, så retter de opplysningene og etterbetaler eller krever tilbake differansen.

Det viktige er at du selv sier fra. En feil du melder fra om på eget initiativ, håndteres som en korrigering. En feil NAV selv avdekker i kontroll, kan derimot bli behandlet som brudd på opplysningsplikten – med krav om tilbakebetaling og i alvorlige tilfeller strengere reaksjoner. Har du fått utbetalt for mye, kan du lese hvordan slike saker håndteres i artikkelen om feilutbetaling og tilbakebetaling.

De vanligste fellene – og hvordan du styrer unna dem – har vi samlet i en egen oversikt over vanlige feil på meldekortet.

Oppsummering: meldekortet på ett minutt

Meldekortet sendes hver 14. dag og styrer hele utbetalingen din. Før alle timer du faktisk har jobbet, kryss av for sykdom, ferie og kurs, og bekreft at du fortsatt er arbeidssøker. Send kortet så snart det åpner, kontroller feltene før du bekrefter – og si fra til NAV med en gang hvis noe ble feil. Da går pengene på konto uten forsinkelser, og du har ryggen fri den dagen NAV kontrollerer.

Ofte stilte spørsmål

Må jeg sende meldekort selv om jeg ikke har jobbet eller vært syk?

Ja. Meldekortet skal sendes hver 14. dag så lenge du mottar dagpenger, også når svaret på alle spørsmålene er «nei». Uten innsendt meldekort får NAV verken bekreftet at du fortsatt er arbeidssøker eller beregnet utbetalingen – og da kommer det ingen penger.

Skal jeg føre timene når jeg jobber, eller når jeg får lønn?

Du fører timene i den meldeperioden du faktisk jobbet dem. Når lønnen utbetales, er uten betydning for meldekortet. Jobber du en vakt siste dagen i perioden, hører timene hjemme på det kortet – selv om lønnen først kommer måneden etter.

Hva skjer hvis jeg jobber mer enn 50 prosent i en meldeperiode?

Da får du ingen utbetaling for den perioden (grensen er 60 prosent hvis du er permittert). Retten til dagpenger faller ikke bort: jobber du mindre i neste meldeperiode, får du utbetalt igjen som normalt. Husk å sende meldekort også i perioder uten utbetaling.

Hvor raskt kommer pengene etter at jeg har sendt meldekortet?

Utbetalingen skjer normalt 1–3 virkedager etter at meldekortet er sendt inn og behandlet. Dagpenger utbetales altså etterskuddsvis cirka hver 14. dag, i takt med meldekortene dine.

Kan jeg rette et meldekort jeg allerede har sendt?

Ja. Nylig innsendte kort kan ofte korrigeres digitalt på nav.no, og eldre kort rettes ved å kontakte NAV. Si fra så snart du oppdager feilen – da behandles det som en korrigering fra din side, og et eventuelt oppgjør begrenser seg til differansen.