Sier du opp jobben selv uten rimelig grunn, får du normalt ikke dagpenger de første 18 ukene. Har du derimot en rimelig grunn – og kan dokumentere den – slipper du den forlengede ventetiden.

Regelen kan virke streng, men logikken er enkel: Dagpengene skal sikre folk som ufrivillig mister inntekten sin. Velger du selv å gå fra en jobb du kunne beholdt, har du i lovens øyne selv utløst ledigheten – og da må fellesskapet slippe å betale fra dag én. Derfor skiller regelverket skarpt mellom deg som sier opp selv og deg som blir oppsagt; sistnevnte kan du lese om i guiden om dagpenger ved oppsigelse.
Merk det viktigste med en gang: Du mister ikke retten til dagpenger ved å si opp selv. Du får dem bare senere. Etter de 18 ukene løper dagpengene som normalt, forutsatt at du oppfyller de vanlige vilkårene om minsteinntekt, tapt arbeidstid og aktiv jobbsøking.
Hva innebærer 18 ukers forlenget ventetid?
Forlenget ventetid betyr at NAV innvilger dagpengesøknaden din, men holder tilbake utbetalingen i 18 uker. Ordningen er regulert i folketrygdloven kapittel 4 og gjelder ikke bare ved egen oppsigelse: Den rammer også deg som takker nei til tilbudt arbeid, eller som blir avskjediget på grunn av eget forhold.
Et avgjørende praktisk poeng: Ventetiden løper i utgangspunktet bare i perioder der du ellers ville hatt rett til dagpenger. Du bør derfor registrere deg som arbeidssøker, søke dagpenger på vanlig måte og sende meldekort hver 14. dag helt fra start – selv om du vet at det ikke kommer penger med det første. Dropper du registreringen, risikerer du at ventetiden i praksis skyves ut i tid. Les mer om detaljene i hovedartikkelen om forlenget ventetid.
Kort oppsummert
- Hovedregel
- Egen oppsigelse uten rimelig grunn gir 18 ukers forlenget ventetid
- Med rimelig grunn
- Ingen forlenget ventetid – kun de tre vanlige ventedagene
- Retten består
- Du mister ikke dagpengene, de starter bare senere
- Krav underveis
- Registrer deg, søk og send meldekort fra første dag
Hva regnes som «rimelig grunn» til å si opp?
Loven bruker uttrykket rimelig grunn, og NAV vurderer hvert tilfelle konkret. Det finnes ingen uttømmende liste, men praksis har utpekt noen typesituasjoner:
Helse – med legens anbefaling
Blir jobben en trussel mot helsen din, og legen din anbefaler deg å slutte, kan det være rimelig grunn. Det sentrale er at helseproblemene knytter seg til arbeidet, og at rådet om å slutte kommer fra helsepersonell – ikke bare fra deg selv. Er du for syk til å jobbe i det hele tatt, er det for øvrig sykepenger og ikke dagpenger som gjelder; se grenseoppgangen i dagpenger eller sykepenger.
Flytting med familien
Må du flytte fordi ektefellen eller samboeren din har fått jobb et annet sted i landet, og pendling ikke er praktisk mulig, har NAV i praksis godtatt dette som rimelig grunn i mange tilfeller. Momenter som teller, er avstand, familiesituasjon og om flyttingen fremstår som nødvendig for familien samlet sett.
Alvorlige forhold på arbeidsplassen
Trakassering, mobbing, manglende lønnsutbetaling eller andre grove brudd på arbeidsgiverens plikter kan gjøre det rimelig å si opp. Her stilles det gjerne krav om at du først har forsøkt å løse problemet – for eksempel ved å varsle ledelsen, tillitsvalgt eller verneombud – og at det finnes spor av dette. En ryddig, dokumentert prosess i forkant styrker saken din betydelig.
Dokumentasjon: det NAV faktisk ser på
Når du oppgir en rimelig grunn, må du sannsynliggjøre den. Skriftlig dokumentasjon veier tyngst:
- Legeerklæring som knytter helseplagene til arbeidet og anbefaler jobbskifte.
- Arbeidsavtale eller tilbudsbrev for partnerens nye jobb, og dokumentasjon på flytting (ny adresse, leiekontrakt eller kjøpekontrakt).
- Skriftlige varsler, e-poster eller møtereferater som viser hva du har tatt opp med arbeidsgiver, og når.
- Lønnsslipper eller kontoutskrifter som viser manglende lønnsutbetaling.
- Din egen skriftlige redegjørelse for hvorfor du sluttet – konkret og nøktern.
Legg dokumentasjonen ved dagpengesøknaden med en gang, så slipper du forsinkelser. Se ellers oversikten over dokumentasjon til dagpengesøknaden.
Tenk deg om før du sier opp – alternativene
Står du i en vanskelig jobbsituasjon, finnes det ofte veier som er tryggere for økonomien enn å levere oppsigelsen først:
- Finn ny jobb før du slutter. Da trenger du aldri dagpenger, og du forhandler fra en sterkere posisjon.
- Ta opp problemene formelt. Varsle leder, tillitsvalgt eller verneombud skriftlig. Det kan løse situasjonen – og blir samtidig dokumentasjon hvis du senere må slutte.
- Snakk med legen din hvis jobben går ut over helsen. En vurdering derfra kan både hjelpe deg og få betydning for dagpengesaken.
- Undersøk permisjon eller redusert stilling som en midlertidig løsning.
- Kontakt NAV før du sier opp hvis du er i tvil om grunnen din holder. Du får ikke et bindende forhåndssvar, men du får en pekepinn på vurderingstemaene.
Tips: Bygg opp en økonomisk buffer før du eventuelt sier opp uten ny jobb. 18 uker er drøyt fire måneder uten inntekt – med husleie eller boliglån løpende. Et realistisk budsjett for perioden bør være på plass før oppsigelsen leveres.
Hvis NAV gir deg forlenget ventetid
Mener du at NAV har vurdert grunnen din feil, kan du klage. Fristen er 6 uker fra du mottok vedtaket, og det koster ingenting å prøve saken. Skriv konkret hvorfor du mener grunnen din var rimelig, og legg ved dokumentasjon som eventuelt manglet i første runde. Fremgangsmåten finner du i guiden om å klage på dagpengevedtak.
Ofte stilte spørsmål
Mister jeg dagpengene helt hvis jeg sier opp selv?
Nei. Du får normalt forlenget ventetid på 18 uker, men etter det løper dagpengene som vanlig, så lenge du oppfyller de øvrige vilkårene. Selve stønadsperioden på 104 eller 52 uker påvirkes ikke av at du sa opp selv.
Gjelder ventetiden hvis jeg sier opp for å studere?
Å slutte for å begynne på studier regnes normalt ikke som rimelig grunn – og under utdanning har du som hovedregel uansett ikke rett til dagpenger. Planlegger du studier, bør du regne med å klare deg uten dagpenger.
Hva om jeg sier opp fordi jeg har fått ny jobb, men den nye jobben ryker?
Sier du opp fordi du har fått en konkret ny jobb, og den nye arbeidsgiveren trekker tilbudet eller går konkurs før du begynner, står du i en spesiell situasjon. NAV vurderer slike saker konkret – forklar hendelsesforløpet nøye i søknaden og legg ved arbeidsavtalen for den nye jobben.
Kan jeg jobbe deltid i ventetiden?
Ja, og det er ofte lurt. Arbeid gir inntekt, holder deg i aktivitet og bygger ny opptjening. Husk å føre alle timene på meldekortet, slik at NAV har riktige opplysninger når utbetalingene starter.
Kilder og videre lesing
- NAV – Dagpenger
- Folketrygdloven kapittel 4 (Lovdata)
- Forskrift om dagpenger under arbeidsløshet (Lovdata)
- Arbeidstilsynet – Oppsigelse
- Trygderetten – praksis om forlenget ventetid
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning. Det er NAV som avgjør din sak.