Graderte dagpenger ved deltidsarbeid

Av Dagpenger.net-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Jobber du timer mens du mottar dagpenger, reduseres utbetalingen forholdsmessig – men lønnen er alltid høyere enn trekket, så arbeid lønner seg.

Mange arbeidsledige er redde for å ta småjobber: «Mister jeg ikke bare dagpengene da?» Svaret er nei – du mister dem ikke, du får dem gradert. Graderte dagpenger betyr at NAV betaler for den delen av arbeidstiden du fortsatt er ledig, mens lønnen dekker resten.

Enkelt forklart: hver time du jobber i en meldeperiode, føres på meldekortet. NAV sammenligner timene med din vanlige arbeidstid og kutter utbetalingen med samme andel. Jobber du 20 prosent av vanlig arbeidstid, får du 80 prosent av dagpengene – pluss full lønn for timene du jobbet.

Én grense må du kjenne: jobber du mer enn 50 prosent av vanlig arbeidstid i en meldeperiode, utbetales ingen dagpenger for den perioden (60 prosent for permitterte). Men selv da taper du ikke retten din – dagene skyves bare ut i tid. La oss ta detaljene.

Slik beregnes graderte dagpenger

Graderingen skjer per meldeperiode – de to ukene hvert meldekort dekker. Formelen er:

Med vanlig arbeidstid på 37,5 timer i uken er full tid i en meldeperiode 75 timer. Jobber du 15 timer, er det 20 prosent – og du får utbetalt 80 prosent av dagpengene for perioden. Dagsatsen og dagpengegrunnlaget ditt endres aldri av dette; det er bare den enkelte utbetalingen som justeres.

Merk at det er timene som teller, ikke lønnen. Godt betalte timer og dårlig betalte timer gir samme trekk. Alle timer du faktisk jobber skal føres – også ubetalt arbeid i familiebedrift og lignende. Er du usikker på føringen, se vanlige feil på meldekortet.

Hva er «vanlig fastsatt arbeidstid»?

Trekket måles mot din vanlige fastsatte arbeidstid – ikke mot en standard 37,5-timersuke. Dette er arbeidstiden du hadde før du ble ledig eller permittert, og den fastsettes i dagpengevedtaket ditt. Jobbet du 80 prosent stilling (30 timer i uken), er det 60 timer per meldeperiode som er «full tid» for deg, og 50-prosentgrensen din går ved 30 timer per periode.

For deg som var deltidsansatt, betyr det at grensene er tilpasset din reelle situasjon – du måles ikke mot en fulltidsjobb du ikke hadde.

50-prosentgrensen – og 60 for permitterte

Jobber du mer enn halvparten av din vanlige arbeidstid i en meldeperiode, faller hele utbetalingen for perioden bort. Grensen vurderes per meldeperiode, ikke per uke eller måned:

• Ordinært ledige: over 50 % av vanlig arbeidstid i meldeperioden → ingen utbetaling den perioden.
• Permitterte: grensen er 60 % – les mer i artikkelen om dagpenger ved permittering.

Det viktige: en periode uten utbetaling er ikke en tapt periode. Stønadsdagene dine forbrukes ikke, og neste meldeperiode starter du på nytt. Jobber du mye én periode og lite den neste, får du null den første og gradert utbetaling den andre.

Lønner det seg å jobbe? Ja – se regnestykket

Siden lønn per time så godt som alltid er høyere enn dagpengetrekket per time, kommer du bedre ut jo mer du jobber. Et eksempel:

Sander har et dagpengegrunnlag på 420 000 kroner og dagsats på 1 008 kroner – 10 080 kroner per meldeperiode. Vanlig arbeidstid er 37,5 timer i uken (75 timer per periode). Han får tilbud om 15 timers vikararbeid i en meldeperiode med 250 kroner timen:

Sander tjener 1 734 kroner mer på å jobbe – trekket i dagpenger (2 016 kr) er mindre enn lønnen (3 750 kr). I tillegg holder han seg i aktivitet, bygger CV og nettverk, og øker sjansen for fast jobb. Regn på din egen kombinasjon i kalkulatoren for graderte dagpenger.

Dagene går ikke tapt – de skyves

Den andre store fordelen: arbeid underveis forlenger dagpengeperioden din i kalendertid. Perioder helt uten utbetaling forbruker ingen stønadsdager – de står urørt til du trenger dem. Tar du et vikariat på noen måneder, fortsetter du etterpå på dagene du hadde igjen. Hele mekanismen er forklart i artikkelen om hvor lenge du kan få dagpenger.

Husk at du fortsatt er arbeidssøker

Graderte dagpenger endrer ikke pliktene dine: du må fortsatt være reell arbeidssøker, sende meldekort hver 14. dag og søke jobber. Får du fast deltidsjobb og ønsker mer arbeid, kan du fortsette med graderte dagpenger så lenge du er under grensen og oppfyller vilkårene – les mer om det å jobbe ved siden av dagpengene.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye kan jeg jobbe uten å miste dagpengene?

Du kan jobbe inntil 50 prosent av din vanlige arbeidstid per meldeperiode og få gradert utbetaling (60 prosent hvis du er permittert). Jobber du mer i en periode, bortfaller utbetalingen for den perioden – men bare for den.

Mister jeg dagpengerettighetene hvis jeg jobber for mye én periode?

Nei. Du får ikke utbetaling for perioden, men stønadsdagene forbrukes ikke og retten består. Neste meldeperiode vurderes for seg.

Teller lønnen eller timene på meldekortet?

Timene. Utbetalingen reduseres ut fra hvor stor andel av vanlig arbeidstid du jobbet, uavhengig av hva du fikk betalt per time. Lønnen beholder du fullt ut i tillegg til de graderte dagpengene.

Hva er min «vanlige arbeidstid»?

Arbeidstiden du hadde før du ble ledig eller permittert, slik den er fastsatt i dagpengevedtaket ditt. Jobbet du deltid, er det deltidstimene som er utgangspunktet – sjekk vedtaket om du er usikker.

Gjelder graderingen også barnetillegget?

Ja. Barnetillegget følger dagpengeutbetalingen og reduseres med samme andel som resten når du jobber timer i meldeperioden.