Hvor lenge kan du få dagpenger?

Av Dagpenger.net-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Du kan få dagpenger i inntil 104 uker hvis du tjente minst 2 G, og 52 uker hvis du tjente mindre – men dagene forbrukes bare når du faktisk får utbetaling.

«Hvor lenge varer dagpengene?» er et av de første spørsmålene som melder seg når jobben ryker. Svaret avgjør hvor mye tid du har på deg til å finne ny jobb før du må tenke på alternativer – og heldigvis er hovedregelen enkel.

Dagpengeperioden kommer i to lengder: 104 uker (to år) eller 52 uker (ett år). Hvilken du får, avgjøres av hvor mye du tjente før du ble ledig. Grensen går ved 2 ganger grunnbeløpet – 273 098 kroner i 2026. Tjente du minst det, får du den lange perioden; tjente du mindre, får du den korte.

Men – og dette er godt nytt – stønadsperioden er ikke en nedtelling i kalendertid. Det er et antall stønadsdager du har til gode, og dagene forbrukes bare i perioder du faktisk får penger. Jobber du deg gjennom noen uker uten utbetaling, står dagene dine urørt og venter. For permitterte gjelder i tillegg en egen, kortere ramme. Alt dette går vi gjennom her.

To stønadsperioder: 104 eller 52 uker

Lengden på dagpengeperioden bestemmes av arbeidsinntekten din i opptjeningsperioden – den samme inntekten som brukes når NAV sjekker kravet om minsteinntekt:

Kronegrensen følger grunnbeløpet og justeres dermed hvert år 1. mai. De fleste med full stilling havner over 2 G og får den lange perioden. Den korte perioden treffer først og fremst deg som jobbet deltid, var ny i arbeidslivet eller hadde lav inntekt av andre grunner.

Regnet i stønadsdager – dagpenger utbetales for fem dager i uken – utgjør 104 uker 520 dager, og 52 uker 260 dager. Det er disse dagene du «bruker av» utover i perioden.

Permittert? Da gjelder en egen ramme

Er du permittert, gjelder ikke 104-ukersregelen for permitteringen. I stedet kan du få dagpenger i inntil 26 uker i løpet av en 18-månedersperiode hos samme arbeidsgiver. Først har arbeidsgiveren din lønnsplikt i 15 arbeidsdager; deretter tar dagpengene over, forutsatt at du oppfyller de vanlige vilkårene.

Rammen på 26 uker per 18 måneder er hovedregelen og kan endres ved forskrift – i perioder med store forstyrrelser i økonomien har myndighetene tidligere utvidet den. Blir du sagt opp mens du er permittert, går du over i den ordinære stønadsperioden. Hele løpet fra varsel til utbetaling er beskrevet i artikkelen om dagpenger ved permittering.

Ventedager og forlenget ventetid

Helt i starten av stønadsperioden ligger tre ventedager – en egenandel der du er innvilget dagpenger, men ikke får utbetaling. De trekkes fra den første utbetalingen din.

Noe helt annet er forlenget ventetid: Sa du opp jobben selv uten rimelig grunn, takket nei til arbeid, eller ble avskjediget på grunn av eget forhold, får du normalt ikke dagpenger de første 18 ukene. Det er en betydelig utsettelse som kommer i tillegg til vanlig saksbehandling – les hvordan reglene praktiseres i artikkelen om forlenget ventetid.

Hva forbruker stønadsdagene dine?

Stønadsperioden telles i dager med utbetaling, ikke i kalenderuker. Hovedprinsippet er enkelt:

• Full utbetaling i en meldeperiode: 10 stønadsdager forbrukes.
• Redusert utbetaling fordi du jobbet noen timer: perioden regnes fortsatt som brukt – du får gradert utbetaling, og dagene telles.
• Ingen utbetaling – for eksempel fordi du jobbet mer enn 50 prosent av vanlig arbeidstid i meldeperioden, hadde en jobbperiode, eller av andre grunner ikke fikk penger: dagene forbrukes ikke. De står igjen.

Merk også baksiden: perioder der du mister utbetalingen som følge av egne feil – for eksempel glemt meldekort eller ferie uten å melde fra – gir deg ikke pengene tilbake senere. Dagene spares riktignok, men inntekten for de ukene er tapt.

Jobb underveis skyver dagene – de går ikke tapt

Dette er en av de viktigste og minst kjente sidene ved dagpengeordningen: å jobbe underveis forkorter ikke retten din – det strekker den ut i tid.

Si at Nora har 104 uker og får et tre måneders vikariat etter et halvt år som ledig. I vikariatet jobber hun fullt, får ingen dagpenger – og forbruker null stønadsdager. Når vikariatet er over, melder hun seg på igjen og fortsetter på de samme dagene hun hadde til gode. Stønadsperioden hennes strekker seg dermed lenger ut i kalenderen enn to år.

Det samme gjelder i mindre skala når du tar enkeltvakter og strøjobber: jobber du mer enn 50 prosent av vanlig arbeidstid i en meldeperiode (60 prosent for permitterte), bortfaller utbetalingen for perioden – men dagene skyves. Jobber du mindre, får du graderte dagpenger. Økonomisk kommer du så godt som alltid best ut av å jobbe, og du beholder fleksibiliteten i ordningen.

Perioden kan også stanses underveis

104 eller 52 uker er et maksimum, ikke en garanti. Retten til dagpenger hviler på at du oppfyller vilkårene gjennom hele perioden – først og fremst at du er reell arbeidssøker. NAV kan stanse dagpengene før tiden hvis du:

• takker nei til arbeid eller arbeidsmarkedstiltak uten rimelig grunn
• lar være å møte til avtaler med NAV eller følge aktivitetsplanen
• slutter å sende meldekort, eller sender dem for sent gjentatte ganger
• reiser på ferie eller til utlandet uten å melde fra

Første gangs brudd gir normalt tidsbegrenset stans, gjentatte brudd lengre. Poenget er ikke å skremme, men å minne om at stønadsdagene bare er verdt noe så lenge du holder din del av avtalen: aktiv jobbsøking, ærlige meldekort og beskjed ved endringer. Slik sett er den beste «forlengelsen» av perioden rett og slett å følge spillereglene – og aller helst å finne jobb før dagene tar slutt.

Ny opptjening kan gi en helt ny periode

Stønadsperioden er heller ikke nødvendigvis siste ord. Jobber du nok underveis eller etterpå, kan du opparbeide deg rett til en ny dagpengeperiode med et nytt grunnlag.

Logikken er den samme som ved første søknad: har du på nytt arbeidsinntekt på minst 1,5 G (204 824 kr i 2026) de siste 12 månedene – eller 3 G (409 647 kr) de siste 36 – kan du søke igjen. NAV beregner da et nytt dagpengegrunnlag basert på den ferske inntekten, og en ny stønadsperiode på 104 eller 52 uker starter. For deg som veksler mellom engasjementer og ledighet, kan dette bety at retten i praksis fornyes over tid.

Vær oppmerksom på at en ny periode også betyr nye ventedager, og at grunnlaget kan bli lavere eller høyere enn sist, avhengig av hva du tjente i mellomtiden.

Hva skjer når perioden nærmer seg slutten?

Går du fortsatt ledig når stønadsdagene begynner å ta slutt, er det viktigste rådet å være tidlig ute. Dagpengeperioden forlenges ikke automatisk, og det finnes ingen «nødforlengelse» å søke på. Alternativene avhenger av situasjonen din:

• Intensiver jobbsøkingen i god tid før sluttdatoen, og be NAV-veilederen din om tiltak som kurs, arbeidstrening eller lønnstilskudd.
• Sjekk om du har ny opptjening fra arbeid underveis – kanskje har du allerede rett til en ny periode.
• Vurder AAP hvis helsen er årsaken til at du ikke kommer i jobb – arbeidsavklaringspenger krever nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade og er ingen automatisk fortsettelse av dagpengene. Les mer om overgangen til AAP.
• Undersøk kvalifiseringsprogrammet og sosialhjelp hvis du står uten inntekt – det behovsprøvde sikkerhetsnettet tar over der dagpengene slutter.
• Gjennomgå økonomien og juster budsjettet før inntekten faller ytterligere.

En samlet gjennomgang av mulighetene finner du i artikkelen om når dagpengeperioden tar slutt.

Aldersgrensen: 67 år

Uavhengig av hvor mange stønadsdager du har igjen, opphører dagpengene ved fylte 67 år. Da tar alderspensjonen over som inntektssikring. Nærmer du deg grensen, kan det være lurt å planlegge overgangen i god tid – for mange er det også aktuelt å kombinere jobbsøking med uttak av pensjon i årene før.

Merk at aldersgrensen gjelder selve utbetalingen, ikke søknaden: du kan søke og motta dagpenger helt frem til 67-årsdagen, men perioden løper aldri forbi den. Er du i begynnelsen av 60-årene og mister jobben, rekker du altså en full 104-ukersperiode – men blir du ledig senere, kan perioden i praksis bli avkortet av alderen.

Eksempel: slik kan en periode se ut i praksis

Amir mistet jobben som logistikkmedarbeider med 400 000 kroner i inntekt – over 2 G, altså 104 uker (520 dager) i potten:

• Uke 1: Tre ventedager, deretter utbetaling. 10 dager forbrukt etter første meldeperiode (3 av dem uten penger).
• Måned 2–8: Full ledighet, full utbetaling. Dagene forbrukes jevnt, 10 per meldeperiode.
• Måned 9–11: Tre måneders vikariat i full stilling. Ingen utbetaling – ingen dager forbrukt.
• Måned 12 og utover: Ledig igjen, tilbake på dagpenger med samme dagsats, fortsetter på de resterende dagene.

Etter ett år i kalenderen har Amir bare brukt rundt ni måneders verdi av stønadsdager. Vikariatet ga ham både høyere inntekt i perioden og lengre rekkevidde på dagpengene – og telle­verket hans går ikke ut før dagene faktisk er brukt opp eller han fyller 67.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge kan jeg få dagpenger i 2026?

I inntil 104 uker hvis arbeidsinntekten din var minst 2 G (273 098 kr) siste 12 måneder eller i snitt siste 36 måneder. Var inntekten lavere, får du inntil 52 uker. Permitterte kan få dagpenger i inntil 26 uker i løpet av 18 måneder hos samme arbeidsgiver.

Kan dagpengeperioden forlenges?

Nei, det finnes ingen ordinær forlengelse. Men jobber du underveis, forbrukes ikke stønadsdagene i de periodene, og med nok ny arbeidsinntekt kan du opparbeide rett til en helt ny periode.

Bruker jeg av dagene når jeg jobber litt?

Får du redusert (gradert) utbetaling i en meldeperiode, telles perioden som brukt. Jobber du derimot så mye at utbetalingen bortfaller helt – over 50 prosent av vanlig arbeidstid (60 prosent for permitterte) – forbrukes ingen dager, og perioden skyves ut i tid.

Hva skjer hvis jeg fortsatt er ledig når perioden er slutt?

Da stopper dagpengene. Aktuelle veier videre er ny opptjening gjennom arbeid, AAP hvis helsen hindrer deg i å jobbe, kvalifiseringsprogrammet eller økonomisk sosialhjelp. Ta kontakt med NAV i god tid før sluttdatoen.

Stopper dagpengene ved en bestemt alder?

Ja, dagpenger opphører ved fylte 67 år, uansett hvor mange stønadsdager du har igjen. Da er det alderspensjonen som gjelder.