Opptjening fra arbeid i utlandet

Av Dagpenger.net-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Har du jobbet i et annet EØS-land, kan arbeidsperiodene derfra legges sammen med norske og hjelpe deg å oppfylle kravene til dagpenger. Nøkkelen er attesten PD U1 – og som hovedregel litt arbeid i Norge etter hjemkomsten.

For å få dagpenger i Norge må du oppfylle kravet om minsteinntekt: arbeidsinntekt på minst 1,5 G (204 824 kr i 2026) de siste 12 månedene, eller minst 3 G (409 647 kr i 2026) samlet de siste 36 månedene. Har du tilbrakt de siste årene i arbeid i Spania, Polen eller Tyskland, har du kanskje lite eller ingen norsk inntekt å vise til – og ville uten særregler fått avslag.

Det er her EØS-reglene om sammenlegging kommer inn. De sier at arbeids- og trygdeperioder du har opptjent i andre EØS-land, på visse vilkår skal regnes med når NAV vurderer om du oppfyller vilkårene. Arbeidet ditt i Europa er altså ikke tapt – det følger med deg hjem.

I denne artikkelen ser vi på hvordan sammenleggingen fungerer, hva attesten PD U1 er, kravet om arbeid i Norge etter hjemkomst, og hvordan du dokumenterer arbeidsperiodene dine. Hovedreglene for dagpenger og utlandet ellers finner du i oversikten dagpenger i utlandet.

Hva er PD U1?

PD U1 («Portable Document U1») er en attest som dokumenterer arbeids- og trygdeperiodene dine fra et EØS-land. Den utstedes av trygdemyndighetene eller arbeidsløshetskassen i landet du jobbet i, og viser hvor lenge du arbeidet, og i noen tilfeller inntekten og årsaken til at arbeidsforholdet tok slutt. NAV bruker attesten som grunnlag når utenlandske perioder skal telle med i vurderingen av dagpengesøknaden din. En kortversjon finner du i ordlisten under PD U1.

Hvordan fungerer sammenleggingen?

Sammenlegging betyr at NAV ser den norske og den utenlandske arbeidshistorikken din under ett. Oppfyller du ikke kravet om minsteinntekt med norsk inntekt alene, kan arbeidsperioder fra EØS-land fylle hullene, slik at du samlet sett når opp. Prinsippet gjelder tilsvarende i andre EØS-land: jobber du der og blir ledig, skal norske perioder telle med hos dem. Se også ordlistens forklaring av sammenlegging.

Vær oppmerksom på at sammenlegging først og fremst hjelper deg å kvalifisere til dagpenger. Hvordan selve dagpengegrunnlaget – altså beløpet du får – fastsettes når deler av inntekten er opptjent i utlandet, følger egne regler. Som hovedregel tas det utgangspunkt i inntekten du har hatt i Norge. Få NAV til å vurdere din konkrete situasjon i stedet for å regne på egen hånd.

Kravet om arbeid i Norge etter hjemkomst

Hovedregelen er at du må ha kommet i arbeid i Norge etter at du flyttet hjem, før utenlandsperiodene kan legges sammen med norske. Bakgrunnen er at dagpenger skal gis av landet du sist var trygdedekket i som arbeidstaker – du må altså ha «meldt deg inn» i det norske systemet igjen gjennom arbeid.

Det stilles ikke krav om langvarig ansettelse, men om reelt arbeid – NAV vurderer dette konkret. For arbeid i de nordiske landene finnes det gunstigere regler som i noen tilfeller fritar deg fra kravet, blant annet en egen gjenopptaksregel; les mer i artikkelen om arbeid i Norden. Planlegger du hjemflytting, bør du uansett lese artikkelen om å flytte hjem til Norge før du reiser – rekkefølgen på det du gjør, kan avgjøre utfallet.

Hvordan skaffer du PD U1?

Du søker om PD U1 fra myndighetene i landet du jobbet i – hvilken etat som utsteder den, varierer fra land til land. Noen praktiske råd:

• Søk om attesten før du forlater landet, mens du fortsatt har tilgang til arbeidsgiver og lokale kontorer.
• Be arbeidsgiveren om sluttattest, arbeidskontrakt og siste lønnsslipper før siste arbeidsdag.
• Har du ikke PD U1 når du søker dagpenger i Norge, kan NAV innhente opplysningene fra landet for deg – men det tar ofte betydelig lengre tid.
• Ta vare på alt: skattepapirer, lønnsslipper og kontrakter kan brukes som støttedokumentasjon.

Manglende dokumentasjon er den vanligste grunnen til at disse sakene drar ut. Med attesten klar går behandlingen raskere, og du unngår uker uten inntekt mens landene utveksler opplysninger seg imellom.

Hvilken dokumentasjon vil NAV ha?

Når du søker dagpenger med utenlandsk opptjening, bør du legge ved PD U1 hvis du har den, samt arbeidskontrakter, lønnsslipper og sluttattest fra utenlandsjobben. NAV kan også be om dokumentasjon på flyttingen og på arbeid du har hatt i Norge etter hjemkomst. Den generelle oversikten over vedlegg finner du i artikkelen om dokumentasjon til søknaden.

Land utenfor EØS teller ikke

Sammenleggingsreglene gjelder EØS-land og Sveits. Arbeid i USA, Canada, Australia, asiatiske land og andre land utenfor EØS kan ikke regnes med for å oppfylle minsteinntektskravet – uansett hvor lenge og hvor mye du jobbet der. Da må du bygge opp ny rett gjennom arbeid i Norge. Les mer i artikkelen om arbeid utenfor EØS.

Storbritannia er et grensetilfelle: Arbeid der fra før brexit kan være beskyttet av separasjonsavtalen, mens nytt arbeid etter brexit som hovedregel ikke gir sammenlegging. Detaljene står i artikkelen om Storbritannia etter brexit.

Ofte stilte spørsmål

Jeg har jobbet fem år i Danmark og nettopp flyttet hjem. Får jeg dagpenger?

Ganske sannsynlig, men ikke automatisk. De danske arbeidsperiodene kan legges sammen med norske via PD U1, og for nordiske land gjelder gunstige særregler. Registrer deg hos NAV straks du er hjemme, skaff dokumentasjon fra den danske a-kassen, og la NAV vurdere om du oppfyller vilkårene.

Må jeg ha PD U1 før jeg kan søke dagpenger?

Nei, du kan og bør søke uten å vente på attesten. NAV kan innhente opplysningene direkte fra landet du jobbet i, men saksbehandlingen går normalt raskere hvis du selv legger frem PD U1 og annen dokumentasjon. Søk tidlig – dagpenger gis ikke med tilbakevirkende kraft.

Teller utenlandsk inntekt med når dagpengebeløpet beregnes?

Sammenleggingen gjelder først og fremst retten til dagpenger. Selve grunnlaget fastsettes etter egne regler, som hovedregel ut fra inntekt opptjent i Norge. Hva det betyr i kroner for deg, avhenger av situasjonen din – be NAV om en konkret vurdering.

Jeg jobbet i England i mange år. Kan det telle med?

Arbeid i Storbritannia fra før brexit kan være beskyttet gjennom separasjonsavtalen og telle med i noen situasjoner, mens arbeid etter brexit som hovedregel ikke gir sammenlegging. Dette er et felt med mange enkeltvurderinger – legg frem hele arbeidshistorikken din for NAV.

Hva hvis jeg blir ledig i utlandet og vil søke dagpenger derfra?

Hovedregelen er at landet du sist arbeidet i, har ansvaret for deg som arbeidsledig. Du kan normalt ikke bo i utlandet og motta norske dagpenger. Flytter du hjem, gjelder reglene i denne artikkelen; egne regler gjelder for grensearbeidere som pendler mellom to land.