Storbritannia etter brexit

Av Dagpenger.net-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Storbritannia er ikke lenger med i EØS-samarbeidet. For dagpenger betyr det at nytt arbeid i UK som hovedregel ikke teller med i norsk opptjening – men rettigheter du tjente opp før brexit, kan fortsatt være beskyttet.

I tiårene før brexit var Storbritannia et av de vanligste arbeidslandene for nordmenn. London trakk finansfolk, IT-utviklere, studenter og servicearbeidere, og EØS-reglene sørget for at opptjeningen fulgte med hjem: Arbeidsperioder i UK kunne legges sammen med norske, og dagpenger kunne tas med til UK for jobbsøking.

Da Storbritannia forlot EU, forsvant dette rammeverket. I dag behandles landet i hovedsak som et land utenfor EØS – med de begrensningene det innebærer for dagpenger. Samtidig ble det inngått en separasjonsavtale som verner rettigheter folk allerede hadde tjent opp, slik at overgangen ikke skulle rive bort etablerte posisjoner over natten.

Resultatet er et todelt regelverk der tidspunktet for arbeidet ditt i UK er avgjørende. Her får du hovedlinjene – men på dette området er enkeltvurderingene mange, så sjekk alltid din konkrete situasjon med NAV. Det store bildet finner du i oversikten dagpenger i utlandet.

Hva betyr det at Storbritannia er ute av EØS?

EØS-reglene om trygdekoordinering – sammenlegging av opptjening, eksport av dagpenger og grensearbeiderregler – gjelder bare mellom EØS-land og Sveits. Når Storbritannia står utenfor, faller landet i utgangspunktet i samme kategori som USA eller Australia:

• Nytt arbeid i UK kan som hovedregel ikke legges sammen med norsk opptjening for å oppfylle kravet til minsteinntekt.
• Du kan som hovedregel ikke ta med norske dagpenger til UK for å søke jobb der – PD U2-ordningen gjelder EØS-land og Sveits.
• Flytter du til UK, opphører normalt medlemskapet i folketrygden og dermed dagpengeretten.

Hvordan reglene slår ut for land helt uten avtaleverk, kan du lese i artikkelen om arbeid utenfor EØS – men Storbritannia er altså ikke helt uten avtaler, og det er neste punkt.

Separasjonsavtalen: vern for opptjening fra før brexit

Ved utmeldingen ble det inngått en separasjonsavtale mellom Storbritannia og EØS/EFTA-landene, deriblant Norge. Kjernen i avtalen, kvalitativt beskrevet, er at rettigheter og trygdeperioder som var opptjent før brexit ble gjennomført, fortsatt skal respekteres. Personer som var i et grensekryssende forhold mellom Norge og UK da regelverket skiftet – for eksempel nordmenn som bodde og jobbet i Storbritannia – beholder i stor grad beskyttelsen fra de gamle EØS-reglene for disse periodene.

I praksis betyr det at arbeidsperioder fra UK fra tiden før brexit fortsatt kan telle med i en norsk dagpengevurdering for dem som omfattes av avtalen – etter samme logikk som sammenlegging ellers, dokumentert med attester tilsvarende PD U1. Hvem som omfattes, og hvilke perioder som vernes, beror på en konkret vurdering av situasjonen din da regelverket skiftet – dette er ikke noe du bør konkludere med på egen hånd.

Nytt arbeid i UK etter brexit

Tar du jobb i Storbritannia i dag, tjener du opp rettigheter i det britiske systemet – men denne opptjeningen gir som hovedregel ikke grunnlag for sammenlegging når du senere søker dagpenger i Norge. Kommer du hjem etter noen år i London, må du normalt oppfylle kravet om minsteinntekt med norsk arbeidsinntekt alene: minst 1,5 G (204 824 kr i 2026) siste 12 måneder eller 3 G siste 36 måneder.

Norge og Storbritannia har annet avtaleverk om trygd, men for dagpengenes del står du vesentlig svakere enn innenfor EØS. Planlegger du arbeidsopphold i UK, bør du derfor budsjettere med at du kan stå uten dagpengerett en periode etter hjemkomst – og gjerne lese artikkelen om å flytte hjem til Norge før du reiser.

Hva bør du gjøre hvis du har UK-historikk?

• Samle dokumentasjon på alt arbeid i Storbritannia: kontrakter, lønnsslipper, P45/P60-skjemaer og attester.
• Noter når du bodde og jobbet der – tidslinjen avgjør hvilke regler som gjelder.
• Søk dagpenger som normalt, og opplys om UK-periodene i søknaden.
• Be NAV eksplisitt vurdere om separasjonsavtalen gir deg rettigheter.
• Får du avslag du mener er feil: klagefristen er 6 uker.

Ofte stilte spørsmål

Jeg jobbet i London i flere år før brexit. Teller det fortsatt?

Det kan det gjøre. Separasjonsavtalen verner opptjening fra før brexit for dem som omfattes, slik at periodene kan telle med i en norsk dagpengevurdering. Om du omfattes, avhenger av situasjonen din da regelverket skiftet. Legg frem dokumentasjonen for NAV og be om en vurdering.

Kan jeg ta med dagpengene mine til Storbritannia for å søke jobb?

Som hovedregel nei. PD U2-ordningen gjelder EØS-land og Sveits, og Storbritannia er utenfor. Vil du søke jobb i UK mens du får dagpenger, kan du gjøre det hjemmefra – reiser du dit, må fraværet føres på meldekortet, og du mister dagpenger for dagene du er borte.

Jeg begynte i jobb i Manchester etter brexit. Hva skjer når jeg flytter hjem?

Arbeid i UK etter brexit gir som hovedregel ikke sammenlegging. Du må da normalt oppfylle minsteinntektskravet med norsk inntekt, eventuelt bygge ny opptjening gjennom arbeid i Norge etter hjemkomsten. Sjekk likevel med NAV – annet avtaleverk og overgangsregler kan ha betydning i enkelttilfeller.

Hvor finner jeg ut hva som gjelder akkurat meg?

Hos NAV. Reglene avhenger av når du jobbet i UK, hvor du bodde ved brexit, og hva du har gjort siden. Beskriv hele tidslinjen i søknaden, legg ved dokumentasjon, og be om en konkret vurdering av både EØS-reglene og separasjonsavtalen. Er du uenig i vedtaket, kan du klage innen 6 uker.