Kvalifiseringsprogrammet

Av Dagpenger.net-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er NAVs mest intensive tilbud til deg som har stått lenge utenfor arbeidslivet: et fulltidsprogram med tett oppfølging – og en fast, lønnslignende stønad å leve av mens du deltar.

Den enkle forklaringen først: KVP er et skreddersydd program på full tid, vanligvis inntil to år, der målet er å få deg i arbeid. Innholdet settes sammen rundt deg – arbeidstrening, kurs, utdanningselementer, helseoppfølging og jobbsøking – og du har en fast veileder som følger deg hele veien. Mens du deltar, får du kvalifiseringsstønad, som utbetales som lønn og gir en forutsigbar økonomi.

Programmet er laget for en helt bestemt gruppe: deg som har vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne etter lang tid utenfor arbeidslivet, og som ikke har rett til andre livsoppholdsytelser som dagpenger eller AAP. For mange som har brukt opp dagpengeperioden og ellers ville vært henvist til sosialhjelp, er KVP et langt bedre alternativ – både økonomisk og for veien videre mot jobb.

Tenk på det som forskjellen mellom å få en utbetaling og å få en plan. Sosialhjelp holder hodet over vannet; KVP skal få deg inn til land.

Hvem kan delta i kvalifiseringsprogrammet?

KVP er en rettighet – ikke bare et tilbud – hvis du oppfyller vilkårene. Hovedkravene er:

• Du er i yrkesaktiv alder og har vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, typisk etter lengre tid utenfor arbeidslivet.
• Du har ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold – for eksempel fordi dagpengeperioden har tatt slutt og du ikke fyller vilkårene for AAP.
• Tett og forpliktende oppfølging vurderes som hensiktsmessig og nødvendig for at du skal komme i arbeid.
• Du har lovlig opphold og fast bopel i Norge.

Merk forskjellen mot AAP: AAP krever at helsen er årsaken til nedsatt arbeidsevne, mens KVP ikke stiller noe sykdomskrav. Har du sammensatte utfordringer – hull i CV-en, lite nettverk, kanskje noe helse i tillegg – uten at du fyller AAP-vilkårene, er KVP ofte det riktige sporet. Se også artikkelen om overgang til AAP hvis du er usikker på hvilket spor som passer.

Hva inneholder programmet?

KVP er på full tid – 37,5 timer i uken – og skal ligne en vanlig arbeidsuke. Innholdet settes sammen individuelt og kan bestå av:

• Arbeidsrettede aktiviteter: arbeidstrening i ordinær bedrift, praksisplasser eller lønnstilskudd hos en arbeidsgiver. Les mer om hvordan arbeidstrening fungerer.
• Opplæring og kurs: AMO-kurs, fagbrevløp, norskopplæring eller annen kompetanseheving – se oversikten over kurs og opplæring gjennom NAV.
• Jobbsøking med støtte: CV, søknader og intervjutrening sammen med veilederen din.
• Andre tiltak som styrker deg: helseoppfølging, økonomisk rådgivning eller trening kan inngå som mindre deler av programmet.

Programmet varer vanligvis i inntil ett år av gangen og kan som hovedregel forlenges til to år totalt når det er behov for det. Du og veilederen din evaluerer underveis og justerer innholdet.

Kvalifiseringsstønad: hva lever du av?

Mens du deltar, mottar du kvalifiseringsstønad. Den er lønnslignende: utbetales regelmessig, er skattepliktig og gir deg en forutsigbar månedsøkonomi – i motsetning til sosialhjelp, som vurderes fra måned til måned. For deltakere over 25 år ligger stønaden på om lag 2 G i året; er du under 25, er satsen lavere. Deltakere som forsørger barn, får i tillegg barnetillegg. Nøyaktige satser får du hos NAV-kontoret ditt.

Fordi stønaden er fast, kan du planlegge. Sett opp et månedsbudsjett med en gang du vet beløpet – fremgangsmåten finner du i artikkelen om budsjett når inntekten faller. Er stønaden likevel ikke nok til nødvendige utgifter, kan supplerende sosialhjelp vurderes i tillegg.

Hvordan søker du KVP?

1. Kontakt NAV-kontoret i kommunen din. KVP er en kommunal ordning, så det er det lokale kontoret – ikke NAV Arbeid og ytelser – som behandler søknaden. Be konkret om å bli vurdert for kvalifiseringsprogrammet.
2. Arbeidsevnevurdering. NAV kartlegger situasjonen din – arbeidshistorikk, kompetanse, helse og livssituasjon – og vurderer om vilkårene er oppfylt.
3. Vedtak og planlegging. Får du ja, utformer dere programmet sammen. Innholdet skal tilpasses deg, ikke omvendt – si tydelig fra om hva du trenger og hva som har stoppet deg tidligere.
4. Oppstart. Programmet skal settes i gang innen rimelig tid etter vedtaket.

Får du avslag, har du rett til skriftlig vedtak og kan klage til Statsforvalteren via NAV-kontoret. Det lønner seg å kjenne rettighetene sine – se artikkelen om dine rettigheter i møtet med NAV.

Plikter og fravær

KVP forplikter, akkurat som en jobb. Du følger programmet på full tid, melder fravær og deltar aktivt i aktivitetene. Ugyldig fravær kan gi trekk i stønaden. Samtidig er programmet fleksibelt nok til å ta høyde for livet: sykdom dokumenteres, og du har rett til ferie i programperioden. Snakk med veilederen din tidlig hvis noe skjærer seg – justering av innholdet er alltid bedre enn stille frafall.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg få KVP rett etter at dagpengene tar slutt?

Ja, hvis du oppfyller vilkårene. Har du vært lenge ledig og står uten rett til andre ytelser, er du i kjernemålgruppen. Kontakt NAV-kontoret ditt i god tid før siste dagpengeutbetaling, så unngår du et gap i inntekten.

Hvor mye er kvalifiseringsstønaden på?

For deltakere over 25 år ligger den på om lag 2 G i året, med lavere sats for yngre deltakere og barnetillegg for deg som forsørger barn. Stønaden er skattepliktig og utbetales som lønn. NAV-kontoret ditt oppgir de nøyaktige satsene.

Er KVP en rettighet eller noe NAV kan avslå etter skjønn?

Oppfyller du vilkårene i sosialtjenesteloven, har du rett til program. NAV må vurdere søknaden konkret og gi deg et skriftlig vedtak som du kan klage på til Statsforvalteren hvis du får avslag.

Hva skjer hvis jeg får jobb underveis i programmet?

Da er programmet en suksess! Du kan avslutte KVP, eller kombinere deltidsjobb med et tilpasset program en periode. Arbeidsinntekten kan dessuten gi deg ny opptjening av rettigheter, blant annet til dagpenger.

Kan jeg ta utdanning som del av KVP?

Kortere opplæring, kurs og enkelte utdanningsløp kan inngå i programmet når det er en fornuftig vei mot jobb. Snakk med veilederen din om mulighetene – og se artikkelen om omskolering for inspirasjon.