Økonomisk sosialhjelp er samfunnets siste sikkerhetsnett – en lovfestet rettighet for deg som ikke kan forsørge deg på annen måte. Har dagpengene stoppet, eller strekker de ikke til, kan NAV-kontoret i kommunen din hjelpe.

Først den enkle forklaringen: Sosialhjelp er en kommunal ytelse som skal sikre at alle i Norge har penger til det helt nødvendige – mat, bolig, strøm og klær. Den er ikke knyttet til hva du har tjent tidligere, slik dagpenger er. I stedet vurderer NAV-kontoret hva akkurat du og din familie trenger, og hva dere selv har av inntekter og midler.
Det betyr to ting. For det første: Sosialhjelp er behovsprøvd. Du må som hovedregel ha brukt egne muligheter først – oppsparte penger, salg av verdier du kan unnvære, og andre ytelser du kan ha rett til. For det andre: Vurderingen er individuell. Det finnes veiledende satser, men ingen fast «sosialhjelpssats» som gjelder alle – beløpet tilpasses din situasjon.
Og la oss si det med en gang, fordi det trengs: Å søke sosialhjelp er ikke å tigge, ikke å snylte og ikke et nederlag. Det er å bruke en rettighet du har vært med på å finansiere gjennom hele yrkeslivet. Sikkerhetsnettet finnes til nettopp den situasjonen du står i nå.
Når er sosialhjelp aktuelt for deg som har hatt dagpenger?
For arbeidsledige er det særlig tre situasjoner der sosialhjelp blir aktuelt:
- Dagpengeperioden er brukt opp og du fyller ikke vilkårene for AAP eller andre ytelser. Les mer om hele overgangen i artikkelen om når dagpengeperioden tar slutt.
- Du venter på en annen ytelse – for eksempel svar på dagpengesøknaden eller en AAP-søknad – og har ikke noe å leve av i mellomtiden. Sjekk også muligheten for forskudd på dagpenger hvis det er dagpenger du venter på.
- Dagpengene er for lave til å dekke nødvendige utgifter, for eksempel fordi du forsørger barn og har høye boutgifter. Da kan du søke supplerende sosialhjelp i tillegg til dagpengene.
Forskjellen mellom de to ytelsene er forklart grundig i artikkelen om dagpenger eller sosialhjelp.
Hva kreves for å få sosialhjelp?
Hovedregelen er at alle andre muligheter skal være vurdert først. Konkret ser NAV-kontoret på:
- Egne inntekter – lønn, trygdeytelser, barnetrygd og annet som kommer inn.
- Oppsparte midler – penger i banken skal som hovedregel brukes før du får stønad.
- Formue som kan realiseres – for eksempel en bil eller hytte du kan klare deg uten. Nødvendig bolig og vanlige eiendeler kreves normalt ikke solgt.
- Andre rettigheter – har du krav på dagpenger, AAP, bostøtte eller underholdsbidrag, skal det søkes om først.
NAV kan også stille vilkår for stønaden, for eksempel at du deltar i aktivitet eller søker jobber – for unge mottakere er aktivitetsvilkår hovedregelen. Det ligner pliktene du kjenner fra aktivitetsplikten for dagpenger.
Kort oppsummert
- Hvem
- Alle som ikke kan forsørge seg gjennom arbeid, egne midler eller andre ytelser
- Hvor
- NAV-kontoret i kommunen du oppholder deg i
- Beløp
- Individuell vurdering; staten og kommunen har veiledende satser
- Krav
- Egne muligheter skal som hovedregel være brukt først; vilkår om aktivitet kan stilles
- Haster det?
- I akutte situasjoner kan du få nødhjelp raskt
Hvor mye kan du få?
Det finnes ikke ett svar som gjelder alle. Staten gir veiledende satser for livsopphold, og mange kommuner har egne satser i tillegg – men NAV-kontoret plikter alltid å vurdere din konkrete situasjon. Har du høyere nødvendige utgifter enn satsene tilsier, for eksempel til bolig, strøm eller barn, skal det tas hensyn til. Hør med NAV-kontoret i kommunen din hva som gjelder der du bor, og oppgi alle utgiftene dine i søknaden.
Stønaden kan dekke løpende livsopphold, men også enkeltutgifter – for eksempel en strømregning du ikke klarer, depositum til ny bolig eller nødvendig tannbehandling. Det skader aldri å spørre.
Nødhjelp: når det haster
Står du helt uten penger til mat, eller risikerer du å miste boligen eller få stengt strømmen, kan du søke om nødhjelp. Da skal NAV-kontoret behandle saken raskt – ofte samme dag eller i løpet av få dager – og sikre det helt nødvendige frem til den ordinære søknaden er behandlet. Møt opp eller ring NAV-kontoret og si tydelig at det er akutt.
Tips: Ikke vent til kontoen er helt tom. Søk når du ser at pengene ikke vil strekke til, og legg ved dokumentasjon med en gang – da går behandlingen raskere, og du slipper den ekstra belastningen en akutt krise gir.
Slik søker du – og slik klager du
Du søker til NAV-kontoret i kommunen der du oppholder deg, i de fleste kommuner digitalt på nav.no. Legg ved dokumentasjon på inntekter, utgifter, kontoutskrifter og boforhold. Du får et skriftlig vedtak, og det har du krav på – aksepter aldri et muntlig avslag.
Er du uenig i vedtaket, kan du klage. Klagen sendes til NAV-kontoret, som vurderer saken på nytt; opprettholder de avslaget, går klagen videre til Statsforvalteren. NAV-kontoret plikter å hjelpe deg med å sette opp klagen hvis du trenger det. Prinsippene ligner klageløpet du kanskje kjenner fra klage på dagpengevedtak, men for sosialhjelp er det altså Statsforvalteren – ikke NAV Klageinstans – som er klageinstans.
Supplerende sosialhjelp ved lave dagpenger
Mange vet ikke at sosialhjelp også kan gis som et supplement. Dagpenger utgjør 62,4 prosent av tidligere inntekt, og for deg som hadde lav lønn, kan det bli svært knapt – særlig med barn og høye boutgifter. Da kan du søke supplerende sosialhjelp uten at dagpengene røres. NAV-kontoret vurderer da gapet mellom inntektene dine og nødvendige utgifter. Sjekk samtidig at du får alt du har krav på i dagpengene, som barnetillegget, og bruk gjerne rådene i artikkelen om budsjett når inntekten faller.
Ingen skam – en rettighet
Terskelen for å søke sosialhjelp er høy for mange. Det sitter langt inne å vise frem kontoutskrifter og be om hjelp. Men husk: Ordningen er lovfestet i sosialtjenesteloven nettopp fordi fellesskapet har bestemt at ingen skal stå på bar bakke. De aller fleste som mottar sosialhjelp, gjør det i en avgrenset periode av livet – som en bro over til jobb, kvalifiseringsprogrammet eller en annen ytelse. Å be om hjelp når du trenger den, er ansvarlig – ikke skammelig.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg få sosialhjelp mens jeg mottar dagpenger?
Ja, hvis dagpengene ikke er nok til å dekke nødvendige utgifter for deg og familien. Det kalles supplerende sosialhjelp og vurderes individuelt av NAV-kontoret i kommunen din.
Må jeg selge alt jeg eier først?
Nei. Du må som hovedregel bruke oppsparte penger og selge verdier du kan unnvære, men nødvendig bolig, vanlig innbo og eiendeler du trenger i hverdagen, kreves normalt ikke solgt. Vurderingen er individuell.
Hvor raskt får jeg svar på en søknad om sosialhjelp?
Det varierer mellom kommuner, men saker skal behandles uten ugrunnet opphold. I akutte situasjoner – for eksempel når du mangler penger til mat – skal nødhjelp vurderes raskt, ofte samme dag.
Påvirker partnerens inntekt sosialhjelpen?
Ja. Sosialhjelp vurderes ut fra husholdningens samlede økonomi, i motsetning til dagpenger, der partnerens inntekt ikke spiller noen rolle. Har partneren din god inntekt, kan det derfor hende dere ikke får stønad.
Kan NAV kreve at jeg jobber for sosialhjelpen?
NAV kan stille vilkår om aktivitet, for eksempel arbeidstrening eller kurs, og for mottakere under 30 år er slike vilkår hovedregelen. Bryter du vilkårene uten grunn, kan stønaden reduseres – men den skal ikke falle helt bort hvis du er i nød.
Kilder og videre lesing
- NAV – Økonomisk sosialhjelp
- Sosialtjenesteloven (Lovdata)
- Statsforvalteren – klage på sosiale tjenester
- NAV – Dagpenger
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning. Det er NAV som avgjør din sak.