Når bør du søke dagpenger?

Av Dagpenger.net-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Søk dagpenger senest den første dagen du er helt eller delvis arbeidsledig – og tidligst rundt siste arbeidsdag. Dagpenger gis nemlig ikke med tilbakevirkende kraft.

Tidspunktet du søker på, avgjør direkte hvor mye penger du får. Regelen er enkel, men nådeløs: dagpenger kan tidligst gis fra den dagen du både er registrert som arbeidssøker og har sendt søknad. Hver dag du utsetter søknaden etter at du ble ledig, er en dag du aldri får betalt for.

Samtidig kan du heller ikke søke altfor tidlig. Så lenge du er i full jobb med lang tid igjen av oppsigelsestiden, oppfyller du ikke vilkårene ennå, og en søknad kan bli avslått. Kunsten er å treffe vinduet rundt siste arbeidsdag.

I denne artikkelen får du de konkrete tidspunktene for de vanligste situasjonene: oppsigelse, permittering og egen oppsigelse. Selve fremgangsmåten finner du i guiden slik søker du dagpenger.

Hvorfor gis ikke dagpenger med tilbakevirkende kraft?

Dagpenger skal erstatte inntekt for personer som er reelle arbeidssøkere – og NAV kan bare vite at du er arbeidssøker fra den dagen du faktisk er registrert og har søkt. Derfor starter retten tidligst fra søknadsdagen, uansett hvor lenge du har gått ledig før det.

Dette overrasker mange: går du arbeidsledig i to måneder før du søker, får du ikke en krone for de to månedene. Første grep når jobben ryker, bør derfor alltid være å registrere deg som arbeidssøker og sende søknaden.

Oppsagt: søk mot slutten av oppsigelsestiden

Blir du sagt opp, har du normalt rett til lønn ut oppsigelsestiden. Så lenge du får lønn og er i arbeid, har du ikke tapt arbeidstid og inntekt – og da er det for tidlig å få dagpenger. Riktig tidspunkt er å sende søknaden rundt siste arbeidsdag, altså i sluttfasen av oppsigelsestiden.

Da rekker NAV å begynne på saken din, og dagpengene kan starte fra første dag etter sluttdatoen. Les mer om helheten i dagpenger ved oppsigelse.

Har du fått sluttpakke, kan bildet bli annerledes: etterlønn og sluttvederlag kan skyve på tidspunktet du regnes som arbeidsledig fra. Se egen artikkel om dagpenger og sluttpakke.

Permittert: husk lønnspliktdagene

Er du permittert, betaler arbeidsgiveren din lønn de første 15 arbeidsdagene av permitteringen – de såkalte lønnspliktdagene. Først når lønnsplikten er over, kan dagpengene ta over.

Riktig strategi er likevel å være tidlig ute: registrer deg som arbeidssøker og send søknaden i løpet av lønnspliktperioden, gjerne så snart permitteringen er i gang. Da er alt klart hos NAV når lønnspliktdagene er brukt opp, og du unngår glippe mellom lønn og dagpenger. Detaljene finner du i artikkelen om dagpenger ved permittering.

Sagt opp selv? Søk likevel med en gang

Har du sagt opp jobben selv uten rimelig grunn, får du normalt forlenget ventetid på 18 uker før dagpengene starter. Mange tenker da at det ikke haster å søke – men det stemmer ikke.

De 18 ukene begynner ikke å løpe av seg selv. Du bør registrere deg og søke fra første ledige dag, slik at ventetiden starter så tidlig som mulig og du kommer inn i systemet med meldekort og oppfølging. Utsetter du søknaden, skyver du i praksis bare hele venteperioden – og dermed første utbetaling – foran deg.

Delvis ledig eller redusert stilling? Samme regel gjelder

Regelen om søknadstidspunkt gjelder ikke bare når du mister jobben helt. Blir arbeidstiden din redusert med minst 50 prosent – for eksempel fra full stilling til noen få vakter – kan du ha rett til graderte dagpenger. Også da løper retten tidligst fra dagen du er registrert og har søkt.

Mange i denne situasjonen venter «for å se om det kommer flere vakter». Det er forståelig, men dyrt: ukene som går, dekkes ikke i etterkant. Søk heller med en gang arbeidstiden faller, og før timene du faktisk jobber på meldekortet. Da avkortes dagpengene automatisk mot arbeidet ditt, og du taper ingenting på å ha søkt tidlig.

Hva skjer hvis du søker for tidlig?

Søker du lenge før siste arbeidsdag, kan NAV avslå fordi du verken har tapt arbeidstid eller inntekt ennå. Da må du søke på nytt når du faktisk blir ledig – dobbelt arbeid for deg, og du risikerer at den nye søknaden kommer senere enn nødvendig. Hold deg til vinduet rundt siste arbeidsdag, så unngår du problemet.

Hva skjer hvis du søker for sent?

Da taper du rett og slett penger. Eksempel: du blir ledig 1. mars, men søker først 15. mars. Dagpengene kan da tidligst starte 15. mars, og de to første ukene i mars er tapt for godt – ingen etterbetaling. I tillegg kommer tre ventedager fra start uansett, så sen søknad forsinker også første reelle utbetaling.

Husk meldekort fra dag én

Fra du registrerer deg, skal du sende meldekort hver 14. dag – også før søknaden er avgjort. Meldekortene er grunnlaget for etterbetalingen når vedtaket kommer. Søknad til riktig tid hjelper lite hvis meldekortene mangler.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg få dagpenger fra før jeg sendte søknaden?

Nei, som klar hovedregel ikke. Dagpenger gis tidligst fra dagen du både er registrert som arbeidssøker og har sendt søknad. Perioder før dette dekkes ikke, uansett grunn til at du ventet.

Bør jeg søke dagpenger i oppsigelsestiden?

Ja, mot slutten av den. Send søknaden rundt siste arbeidsdag, så er saken klar hos NAV når du blir ledig. I oppsigelsestiden har du fortsatt lønn, så dagpengene starter uansett først etter sluttdatoen.

Når bør jeg søke hvis jeg er permittert?

Registrer deg og søk så snart permitteringen starter, altså i løpet av de 15 lønnspliktdagene. Dagpengene kan starte når arbeidsgivers lønnsplikt er over.

Jeg har gått ledig lenge uten å søke – er det for sent?

Det er aldri for sent å søke, men du får ikke dekket tiden som har gått. Registrer deg og søk i dag; oppfyller du vilkårene, starter retten fra nå av.