Dagpenger ved streik og lockout

Av Dagpenger.net-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Deltar du i streik eller er omfattet av lockout, har du ikke rett til dagpenger – det følger direkte av folketrygdloven § 4-22. Staten skal ikke finansiere noen av partene i en arbeidskonflikt.

Når det bryter ut streik på arbeidsplassen, stopper lønnen for de som tas ut i konflikten. Da er det naturlig å tenke på NAV: Kan dagpengene ta over? Svaret er nei – og det gjelder ikke bare de som selv streiker.

Regelen i folketrygdloven § 4-22 sier at det ikke ytes dagpenger til den som deltar i streik eller er omfattet av lockout eller annen arbeidstvist. Den gjelder også ansatte ved samme bedrift som blir ledige på grunn av konflikten, dersom lønns- eller arbeidsvilkårene deres må antas å bli påvirket av utfallet.

I stedet er det fagforeningene som forsørger sine medlemmer under konflikt, gjennom streikebidrag. Under går vi gjennom hvem regelen rammer, hvorfor den finnes, og hvilke situasjoner som likevel gir rett til dagpenger.

Hva sier folketrygdloven § 4-22?

Bestemmelsen har to lag:

• Direkte deltakere: Er du tatt ut i streik, eller er du blant dem arbeidsgiversiden har stengt ute i en lockout, får du ikke dagpenger for den tiden konflikten pågår.
• Indirekte berørte ved samme bedrift: Blir du arbeidsledig eller permittert fordi konflikten lammer driften – uten selv å være i streik – får du heller ikke dagpenger hvis lønns- eller arbeidsvilkårene dine må antas å bli påvirket av utfallet av konflikten.

Det siste punktet overrasker mange. Tanken er at hvis du kan tjene på resultatet av konflikten – for eksempel fordi tariffavtalen som forhandles også vil gjelde din lønn – skal du ikke sitte «gratis» på gjerdet med dagpenger mens kollegaene dine streiker seg til bedre vilkår som du også nyter godt av.

Hvorfor finnes regelen?

Prinsippet bak § 4-22 er statens nøytralitet i arbeidskonflikter. Streik og lockout er lovlige kampmidler i norsk arbeidsliv, og styrkeforholdet mellom partene skal ikke forskyves av offentlige ytelser:

Regelen er altså ikke en straff, men en grensedragning: Dagpenger er for deg som er ufrivillig arbeidsledig – ikke et kampfond i arbeidskonflikter.

Streikebidrag – fagforeningens sikkerhetsnett

Er du organisert og tas ut i streik, er det fagforeningen din som overtar forsørgelsen. De fleste forbund betaler streikebidrag til medlemmer i konflikt, finansiert av konfliktfond som er bygget opp av medlemskontingenten.

• Størrelsen varierer fra forbund til forbund – sjekk med ditt.
• Streikebidrag er ikke en NAV-ytelse og har ingenting med dagpenger å gjøre.
• Uorganiserte som tas ut i eller rammes av konflikt slik § 4-22 beskriver, har verken streikebidrag eller dagpenger – en av grunnene til at mange velger å organisere seg.

Når har du likevel rett til dagpenger?

Sperren i § 4-22 gjelder ledighet som skyldes konflikten, hos berørte ved samme bedrift. Den stenger ikke for dagpenger i andre situasjoner:

• Ledig av helt andre grunner: Ble du oppsagt i en nedbemanning før streiken brøt ut, eller går kontrakten din ut uavhengig av konflikten, gjelder de vanlige reglene for dagpenger ved oppsigelse.
• Vilkårene dine påvirkes ikke: Blir du ledig på grunn av konflikten, men lønns- og arbeidsvilkårene dine ikke antas å bli berørt av utfallet, kan du ha rett til dagpenger. NAV vurderer dette konkret.
• Etter at konflikten er over: Når streiken er avsluttet, opphører sperren. Mister du jobben i etterkant – for eksempel fordi bedriften nedbemanner – søker du dagpenger på vanlig måte. Se slik søker du dagpenger.
• Permittert av andre årsaker: Permittering som ikke skyldes arbeidskonflikt, følger de vanlige reglene for dagpenger ved permittering.

Mottar du allerede dagpenger og blir berørt av en konflikt, må du melde fra til NAV om endringen – se meldeplikt ved endringer. Å holde tilbake opplysninger om at ledigheten skyldes konflikt, kan føre til krav om tilbakebetaling.

Rammet av konflikt? Dette bør du gjøre

Selv om dagpenger som regel er stengt under konflikten, lønner det seg å handle ryddig fra første dag:

• Registrer deg som arbeidssøker hvis du blir helt ledig – registreringen koster ingenting og sikrer at du står klar den dagen sperren eventuelt ikke gjelder deg, eller konflikten tar slutt.
• Søk dagpenger og la NAV vurdere om § 4-22 rammer akkurat din situasjon. Grensene er skjønnsmessige, og du har krav på en konkret vurdering med et skriftlig, begrunnet vedtak.
• Kontakt fagforeningen din om streikebidrag og praktiske spørsmål under konflikten.
• Ta vare på dokumentasjon som viser hvorfor du ble ledig – særlig hvis årsaken er en annen enn konflikten.

Uenig i NAVs vurdering?

Om ledigheten din «skyldes» konflikten, og om vilkårene dine «må antas å bli påvirket», er skjønnsmessige vurderinger. Får du avslag du mener er feil – for eksempel fordi du mener du ble ledig av helt andre grunner – kan du klage innen 6 uker. Fremgangsmåten står i artikkelen om klage på dagpengevedtak.

Ofte stilte spørsmål

Får jeg dagpenger hvis jeg streiker?

Nei. Folketrygdloven § 4-22 utelukker dagpenger for alle som deltar i streik, så lenge konflikten varer. Økonomisk støtte under streik kommer eventuelt fra fagforeningens streikebidrag.

Jeg streiker ikke, men bedriften har stengt på grunn av streiken. Får jeg dagpenger?

Det kommer an på: Jobber du ved samme bedrift og lønns- eller arbeidsvilkårene dine må antas å bli påvirket av konfliktens utfall, får du ikke dagpenger. Antas vilkårene dine ikke å bli berørt, kan du ha rett – NAV avgjør etter en konkret vurdering.

Hva er lockout?

Lockout er arbeidsgiversidens kampmiddel: en hel eller delvis arbeidsstans der arbeidsgiver stenger arbeidstakere ute fra jobb i en arbeidstvist. Er du omfattet av lockout, gjelder samme dagpengesperre som ved streik.

Er streikebidrag skattepliktig, og påvirker det senere dagpenger?

Streikebidrag følger egne skatteregler – sjekk med Skatteetaten og forbundet ditt. Streikebidrag er ikke arbeidsinntekt og teller ikke med i dagpengegrunnlaget ved en senere dagpengesøknad.

Hva skjer med dagpengene mine når streiken er over?

Da faller sperren i § 4-22 bort. Går du tilbake i jobb, trenger du ikke foreta deg noe. Står du fortsatt uten arbeid av grunner som ikke lenger henger sammen med konflikten, kan du søke dagpenger etter de vanlige reglene.